Ida og jeg har drevet med polefit en god stund. Akkurat hvor lenge er jeg litt usikker på, men det har pågått over mange måneder. Vi elsker det begge to. Jeg har hatt sporadiske medlemskap hos diverse treningssenter, men bortsett fra i noen intense perioder, stort sett under tvang, har jeg vært støttemedlem. Jeg har svømt en god del på Jorekstad, men det har vært lange inaktive perioder. Polefit, derimot engasjerer meg, gjør meg glad og får meg til å utfordre meg selv. Selv de smertefulle stundene er på sett og vis avhengighetsskapende. I tillegg til polefit på mandagene, hender det at jeg er med på polestretch på torsdager. Jeg er ganske stiv i kroppen, så det er en nødvendighet å bøye og tøye. Målet er å ta spagaten stående med det ene beinet opp langs stanga. Jeg er ikke i nærheten av å få til det. Jeg har for øvrig merket en stor forskjell fra jeg begynte med stretch. Det har Maya, instruktøren vår, også .
En av de første poseringene vi lærte. Chair heter den.
Denne var skikkelig skummel, så jeg jukset litt ved å bruke hansker som gir bedre grep.
Kristina hadde bra grep og trengte ikke jukse.
Ida koser seg.
Min første opp-ned-pose. Jeg fikk hjelp til å få opp beinet. Med tiden håper jeg at j klarer det helt selv.
Kristina er bare helt rå.
Ida leker seg.
Den 10. juni hadde vi fotoshoot. Maya hadde bestilt fotograf, og klokken 14:00 ankom vi lokalet sminket og i det antrekket vi ønsket å bli foreviget i. Jeg var fast bestemt på at bildene skulle bli perfekte. Jeg var fornøyd med noen av dem, men ikke alle, så fotografen var grei nok til å tilby en ny shoot om ikke så lenge. Jeg gleder meg. Jeg har allerede plukket ut det jeg skal ha på meg.
Crucifix. FOTO: GDFMedia
Scissorseat. FOTO:GDFMedia.
Ida. FOTO: GDFMedia.
Scissorseat. FOTO: GDFMedia.
Crucifix. FOTO:GDFMedia.
Livet i en boble 