02. juni var kaninene og jeg på vei til Modum. Reiseburet var nytt, og det var Lillebrors første biltur hjem til opphavet.
Nille og Lillebror er på plass i det nye reiseburet.
Pappa hadde laget en innhegning til kaninene i stua. Der hadde de litt tumleplass.
Innhegningen.
Småttene hadde også fått et nytt utebur med to etasjer.
Utebur plassert på verandaen til hytta mi.
Den 05. juli besøkte vi Blaafarveværket. På Barnas Gård var det et yrende liv.
Tørste kalver.
Denne nydelige kalven ser litt ut som et rådyr/dådyr.
Nysgjerrig kalv utforsker barnevogn.
Avslappet sau.
Feit gris.
Geit.
Søte andunger. Hadde lyst til å ta med meg en hjem.
Kanin. Ganske søt, men mine er søtere, naturligvis.
Da vi hadde gjort oss ferdige med Barnas Gård, tok vi en liten matpause i kafeen oppe, med god utsikt over fossen.
Lefsekling og øl.
Jeg tok en tur på brua for å ta bilde av fossen. Det var for øvrig også et pokestop der.
Man kan ikke besøke Blaafarveværket uten å unne seg rømmegrøt og ripssaft. Vi spiste mer mat på den nedre delen av området.
Nyter rømmegrøt og ripssaft.
Den 06.juli, i forbindelse med et besøk på Hadeland Glassverk, snublet vi over en virkelig perle av et sted; Kistefos-Museet. Vi har ofte sett avkjøringen dit og lurt på hva det var, men aldri sjekket det ut. Denne gangen følte vi oss eventyrlystne. Vi ble møtt av underlige skulpturer på området utenfor. Vi tok en liten titt før vi bestemte oss for om vi skulle betale og gå inn eller la det være.
En artig utstilling.
Dette var også en pokegym.
Vi fant ut at vi hadde lyst til å se mer, så vi betalte og entret området.
Dette kunstverket er også en pokegym.
Denne er et pokestop.
Litt for industrielt for min smak, men et pokestop da.
Den neste konstruksjonen tok oss alle med storm. Den var en labyrint av speil. Når man nærmet seg midten, sprutet det opp vannstråler. Barn løp gjennom «sprederen». Jeg var i grunnen litt fristet selv.
Rett og slett fantastisk.
Speil og vann.
Speil og vann i skjønn harmoni.
Mamma og pappa poserer.
Denne er veldig fin.
Fantastisk blekksprut. Den er for øvrig også et pokestop.
Denne er artig, også et pokestop.
«Stor Torso», også et pokestop.
«Teddy-Beast of the Hedonic treadmill» (Fredrik Raddum 2013) Dette er nok min favoritt. Den er også et pokegym.
Ganske så morsom den her ja.
Rett ved Teddy er det en kunsthall som viser bilder av den polske maleren, tegneren og filmskaperen Wilhelm Sasnal. Kunsten var spennende, og jeg tok en del bilder der inne.
Årets utstilling-Wilhelm Sasnal. ENGINE.
Fra utstillingen ENGINE av Wilhelm Sasnal.
Fra utstillingen ENGINE av Wilhelm Sasnal.
Fra utstillingen ENGINE av Wilhelm Sasnal.
Fra utstillingen ENGINE av Wilhelm Sasnal.
Fra utstillingen ENGINE av Wilhelm Sasnal.
Fra utstillingen ENGINE av Wilhelm Sasnal.
Fra utstillingen ENGINE av Wilhelm Sasnal.
Fra utstillingen ENGINE av Wilhelm Sasnal.
Fra utstillingen ENGINE av Wilhelm Sasnal.
Vi hadde en fin opplevelse inne i kunsthallen. Det var imidlertid enda mer å oppleve ute på området, så vi gikk ut for å få med oss resten.
Stor og gul. Ikke særlig fin. Ikke engang et pokestop.
Dette er et pokestop.
Det var litt artig å lese det her, ettersom jeg jo tross alt bor i Lillehammer.
Jeg må innrømme at jeg var litt fristet til å teste ut noen av innretningene, men jeg tror ikke de hadde tålt vekten av meg. Jeg lot det klokelig være.
Tony Cragg – «I am alive» (2004) Har konkludert med at dette skal forestille en sædcelle.
Jeg er ikke den eneste i min familie som liker å ta bilder, også pappa knipset ivrig.
Teddy og meg
Måtte bare.
Mamma og meg i speil-labyrinten.
Det var en fin dag både for de som spiller Pokemon GO, og for de som ikke gjør det. Noe for enhver smak her. Pappa ble med i Kistefos-venneforening. For 300 kroner i året har vi gratis adgang til skulpturparken og kunsthallen. Noe sier meg at det kommer til å lønne seg.
Livet i en boble 