Author Archives: iboblasi

Vinterkreativitet og syk kaninfrøken

Posted on desember 9, 2014 by iboblasi

I skrivende stund er min kjære Yasmine blitt syk. Hun har fått lungebetennelse, noe som kan være veldig alvorlig for en liten, skjør kaninkropp. Jeg har i grunnen følt en liten stund at hun har vært litt pjusk. Hun rugget litt frem og tilbake av og til og hun var blitt litt tynn. Jeg hadde tenkt å bestille en time og sjekke henne etter den 10. desember, ettersom jeg får lønn da, men plutselig ble hun akutt syk. Tett nese og forkjøla tenkte jeg, men den gang ei, hadde det enda vært så vel. Veterinæren sa gang på gang at hun var veldig syk, hun bare skjulte det godt. Noe kaniner ofte gjør ettersom de er byttedyr og det å vise svakhet gjerne ikke er så lurt i dyreverden. Lettere å bli spist da. Jeg var selvfølgelig fra meg av bekymring og klandret meg selv. Jeg burde ha sjekket henne før. Jeg trodde jo ikke det var noe alvorlig ettersom hun spiste og drakk som vanlig og var generelt aktiv. Jeg har «sovet» på sofaen i to netter, med blikket stivt festet på Yasmine. Har vel egentlig ikke sovet så godt. Drømt masse om syke kaniner. Hittill har jeg gitt henne 3 doser penicillin. Jeg blir helt fra meg av lykke hver gang hun spiser et strå høy eller tar noen slurker vann. Fremskritt. Har lurt i henne masse flytende mat også. Critical Care fra Oxbow fylt i en liten plastikksprøyte. I begynnelsen bød det på visse problemer å få i henne denne viktige næringen, men nå virker det som om hun har lyst på. Hun slikker det i seg. Klokken to i natt er det tid for en ny ladning med Bactrim. Det lukter banan, og jeg tror hun synes at smaken er ok.

Kosetid ❤

I går var jeg virkelig utrolig trist. Tårene flommet, og jeg var veldig redd for at ikke medisinen skulle virke. I dag er jeg litt mer optimistisk. Jeg tør ikke håpe ordentlig, men jeg er ikke et deprimert vrak som bare ligger apatisk på sofaen. Man blir så utrolig knyttet til kjæledyrene sine. Jeg vet jo at de ikke lever like lenge som oss mennesker. Jeg vet at før eller senere vil de forlate oss, men det er like fullt en grusom og hjerteskjærende tanke. Jeg vil ha den lille jenta mi hos meg så lenge som overhode mulig.

Sara har fått seg nytt «skjerf».

Nå som jeg ikke lenger er helt apatisk av panikk for å miste den lille, har jeg overskudd til å blogge litt. Det er blitt vinter og kaldt ute. Vi er i desember, og julen er ikke veldig langt unna. Jeg har julestemning. Har hatt det lenge nå. Jeg er ferdig med nesten alle gavene, og jeg har solgt litt julekort. Jeg har til og med begynt å skrive noen. Ettersom jeg vet det er litt i tidligste laget, har jeg ikke postet dem enda. Tror jeg gjør det i morgen. Må kjøpe mer telys også, og en kartong med rødvin. Det er så koselig å høre på julemusikk, skrive eller lage kort og drikke et glass rødvin.

Dette er bare noen av kortene jeg har laget i det siste. Jeg mer eller mindre «drukner» i julekort. De jeg ikke bruker selv, eller får solgt i år, får jeg alltids bruk for til neste jul. En relativt ny hobby jeg har fått, takket være instagram og eBay, er neglpynt. Jeg kjøper «water transfer nail stickers» fra eBay, de er ganske billige, så jeg har nok tatt litt av og bestilt ganske mange. I begynnelsen var jeg ikke særlig flink. Etterhvert har jeg heldigvis lært litt. Øvelse gjør jo tross alt mester.

Julenegler.

Musikalske negler.

Kanin-negler.

Movembernegler.

Man tar først et lag med neglelakk, venter til det tørker litt, klipper ut neglpynten, holder den litt under vann og fester den på neglen. Deretter påføres et lag gjennomsiktig neglelakk slik at pynten sitter. Jeg har en del julemotiver som skal brukes i løpet av julen. Gleder meg. Ettersom jeg er i det kreative hjørnet, har jeg også eksperimentert litt med syltetøyglass, plastfigurer, kongler, lakk og lim. Jeg fikk ideen etter å ha sett instagramprofilen til:designbymirelle http://instagram.com/designbymirelle Hun er helt genial. Jeg ble veldig inspirert etter å ha sett bildene hennes. Jeg gikk straks til innkjøp av lakk i gull og sort fra Jernia. Jeg fant ut at jeg faktisk har hvit lakk i kjelleren også. Må huske å hente den. Deretter lette jeg etter små plastdyr. Jeg var innom en lekebutikk og Nille. De hadde ikke så mye utvalg, men jeg kjøpte da noe. På hobbybutikken kjøpte jeg noen kongler. Det er jo litt julete synes jeg. Jeg pleier jo vanligvis å feire jul på Modum, og i år er intet unntak, men jeg bestemte at jeg skulle pynte litt i leiligheten og gjøre det julefint her før jeg reiser hjem. Jeg har allerede pyntet litt. I morgen får jeg lønn, så da går jeg til anskaffelse av litt mer julepynt. Strada har så utrolig mye fint. Får alltid lyst til å kjøpe alt i butikken, men da hadde jeg havnet på «Luksusfellen». Best å kjøpe i ny og ne. http://instagram.com/stradalillehammer

Juletre fra Askepott design.

Den første pynten jeg kjøpte. Dette lille treet var så nydelig at jeg bare måtte ha det, selv om det kostet 500 kroner.

Wallstickers fra eBay.

I morgen skal jeg kjøpe noen nydelige telysholdere fra Tom Dixon som jeg har siklet på en stund. De er sikkert kjempedyre, men de roper liksom litt på meg. http://instagram.com/tomdixonstudio/ Ikke alt som pynter opp trenger være dyrt. Jeg synes resultatene av mitt lille lakk-eksperiment ble ganske bra.

Olivenglass med kongle, tekrukke med hund og syltetøyglass med kanin. Fulle av sjokolade.

Disse to fikk nytt liv på badet.

«Hundekrukke» med bomullpads og «konglekrukke» med q-tips.

Synes det ble ganske fint. I tillegg til å være kreativ har jeg også vært på hopprenn. Min venninne og kollega Line Jahr skulle hoppe i worldcup, og en gjeng på 5 stykker stilte opp som heiagjeng. Jeg lagde plakat med bokstavene i navnet hennes. Det ble i grunnen ganske bra. Jeg kledde meg varmt for anledningen, å stå ute i 2 timer er ganske kaldt, og gikk til innkjøp av to stk sitteunderlag. Det holdt ikke med bare ett. Gjør alt for å unngå blærekatarr. Med meg hadde jeg en termos med rødvin. Vet ikke om det er vanlig på hopprenn jeg, men jeg har bare vært med en gang tidligere, og da var det drikking. Utstyrt med bokstaver, god stemning og i mitt tilfelle, rødvin, var vi en entusiastisk gjeng. Line gjorde det bra og kom på 5. plass. Vi heiet med stor innlevelse, noe som også ble satt pris på.

God stemning.

Jeg titter frem i bakgrunnen.

Kjell-Gunnar og Michael.

Fin utsikt.

Legg igjen en kommentar

Posted in Drama, Dyreriket, Håndlagde kort, Sosialt, Vinter and tagged bactrim, Critical Care, hopprenn, Jernia, julekort, kanin, kongle, lakk, Line Jahr, lungebetennelse, Oxbow, panikk, rødvin, sjokolade, Strada, syk, Tom Dixon, Yasmine. Bookmark the permalink.

Partyparty

Posted on november 10, 2014 by iboblasi

Nå er det altfor lenge siden jeg har blogget, ikke fordi det har vært kjedelig i det siste, men fordi jeg nok har vært litt lat. Nå har jeg derimot satt meg ned med en kopp te og datamaskinen, med det for øyet å oppsummere hva som har skjedd siden sist. Det har vært både mye jobbing og sosialisering. For noen uker siden var jeg i 40års-laget til en god kompis av min bestevenn Lars. Thomas, som han heter, og hans vakre samboer, Lolita, hadde leid Strandhytta, et lokale på Brøttum som ligger vakkert til og egner seg ypperlig til festlige anledninger. Jeg har vært der en gang før, da min venninne Trine giftet seg med sin utkårede; Aasmund.

Jeg er klar for bursdagsfeiring.

Utstyrt med drikke og godt humør, ankom Camilla, hennes kjæreste Kenneth, Lars, hans kompis Tor Anders og jeg lokalet. Vi liker å være ute i god tid, men denne gangen måtte vi vente ganske lenge på bursdagsbarnet, som hadde besluttet at han skulle ankomme vannveien i sin splitter nye båt. Snakker om å gjøre entre`. Sånn er Thomas da. Han er en mann full av liv og overraskelser. Da gjestende hadde gjort seg ferdig med å ta bilder, gikk vi frysende inn i varmen igjen. Det har dessverre begynt å bli litt kjøligere i været. Jeg synes ikke noe videre om det, men jeg har dessverre ingen innflytelse på værgudene.

10451695_10154774274895596_3490266124994328108_n

Camilla og Kenneth, mens vi venter på bursdagsbarnet.

Lars og hans to favorittjenter.

Endelig var det på tide å sette seg til bords. Vi var en sulten og forventningfull gjeng som slo oss ned. Jeg ble ikke veldig mett av den bittelille posen med cheetos, som jeg hadde stappet i meg rett før jeg ble henta. Den utenlandske posen med snacks ankom samme dag, bestilt fra eBay, min nye hobby og glede. Jeg bare elsker eBay. Jeg har appen på mobilen min, og jeg må innrømme at det nok har blitt kjøpt noe hver dag i det siste. Det er så gøy å få pakker. Hver dag våkner jeg og lurer på hva som befinner seg i postkassa denne gangen. Noen ganger er det ting jeg faktisk har glemt at jeg har bestilt. Dette er ekstra gøy. Slik er det ofte med eBay, enten får du det ganske fort, eller så har det gått så lang tid at du har glemt hele greia. Nå virker det kanskje som om jeg har brukt veldig mye penger i det siste, men det har jeg ikke. Det jeg bestiller har, med unntak av noen få ting, vært svært så rimelig og absolutt vært verdt pengene. Går det i stykker, er det jo heller ikke verdens undergang, med tanke på prisen. Min gode venn, Remi, kaller mye av det jeg kjøper for billig crap fra Kina. Det har han nok også rett i. Maten vi ble servert på Strandhytta var derimot ikke crappy, men utrolig god. Vi fikk servert elg-gryte med kantareller og diverse grønnsaker, spekemat, flatbrød og rømme. Det var noe for enhver smak. Vi stappet i oss maten, drakk av vinkaraflene som var plassert på hvert bord og hadde det generelt veldig koselig. Bra stemning. Jeg passet på å drikke mye vann, ettersom jeg ikke hadde planer om å ødelegge søndagen. En lur beslutning. Ikke alle var like lure. Det ble i løpet av kvelden konsumert en god del alkohol, og for noen var det nok en ganske kjip dagen derpå.

God middag.

Til dessert fikk vi multekrem med kjeks. Det smakte overraskende godt, med tanke på at multer ikke er favoritten. Thomas hadde i invitasjonen presisert at det ikke var nødvendig med gaver, men det var det nesten ingen som hadde brydd seg om. Bursdagsbarnet satte spørsmålstegn ved vår evne til å lese. Jeg tror de aller fleste hadde med seg en presang eller to. Lars og jeg gav han et gavekort på Vic. Andre hadde vært mer kreative og gitt han en dunk med hjemmebrygget øl. Det virket som om gaven falt i smak.

Thomas koser seg med hjemmebrygget øl.

Etter middag og dessert ble alle bord og stoler ryddet bort. Det var tid for at det innleide bandet, i dette tilfellet Mental Shutdown, skulle komme. Jeg har hørt dem før når de har hatt spillejobber på Felix, men ettersom jeg var ganske full og uoppmerksom ved disse anledningene, kan jeg ikke skryte av at jeg husker så mye av sangene. Denne gangen fikk jeg det heldigvis med meg. Det var god stemning, og jeg lot meg rive med. Spesielt MT sin versjon av «Skyfall» er bra. Jeg har hørt mye på den etter at jeg hørte den første gang.

Mental Shutdown.

Etter konserten ble det litt mer småspising og vinkonsum. Jeg minglet med nye mennesker og skravlet med folk jeg kjente fra før.

Lolita og meg.

Er reklame for» Bra Bemanning», hvor Lars og Thomas jobber.

Etter hvert som klokka ble mye og folk begynte å bli slitne og klar for å reise hjem, besluttet jeg at det var på tide å skaffe seg skyss og sette snuta mot Lillehammer. Rundt klokken 03.00 ankom drosjen, og Tor Anders og jeg sa hadet til vertskapet og takket for en herlig kveld. De andre i mitt følge hadde allerede kommet seg hjem tidligere på kvelden. Jeg var i grunnen ikke klar for å ta kvelden helt enda, og vips så var vi fire stykker som hadde nachspiel hos meg; Tor Anders og to jeg jobber med. Jeg hadde øl til oss alle og det ble nok ganske sent før det var på tide å køye. Jeg våknet søndagen med litt skallebank, men formen var ellers ganske bra. Det lønner seg å ta zyrtec før man begynner å drikke. Det hjelper på fyllesyken. Det var nok også takket være alt vannet jeg fikk i meg sammen med alkoholen at jeg fungerte greit. Trangen til «junk food» var jeg for øvrig ikke kvitt, så det ble pizza fra Lillehammer Pizzeria. Pizza Capriciosa med rømmedressing og bernaise saus. Det er bare ikke feil, spesielt ikke på en lat søndag. Da hodet mitt ikke var så vondt lenger, var det tid for Netflix.

Helgen etter var det halloween. Jeg tar alltid av da. Jeg bestiller meg kostymer og diverse halloweengreier måneder i forveien. Fredag 31. var det fest på Felix. Jeg hadde planer om å ta en liten tur innom for få med meg alle de kule kostymene og sjekke livet, selv om jeg ikke kunne drikke så mye ettersom jeg hadde planlagt en fest med masse folk dagen etter. Rett etter jobb, ordnet jeg meg derfor og tok på meg catwoman-kostymet mitt. Utstyrt med pisk og ører, tumlet jeg meg gjennom slaps og sklei meg frem til Felix. Det hadde selvfølgelig begynt å snø. Ugunstig for både sminke og glatte støvletter. Jeg kom meg da frem og inn. Jeg skulle egentlig ikke ha gått dit bort alene, men de som skulle ha vært med meg var ikke i form. Jeg satset på at det sikkert var noen der jeg kunne sosialisere med. Det var det heldigvis også. Jeg slo meg ned sammen med Knut Ivar og hans søte kjæreste Tone. Førstnevnte var katolsk prest. Plutselig merket jeg at noen pustet meg i nakken, det var døden. Gjett om jeg skvatt. Det var et skikkelig kult kostyme. Melina tok bilder av oss og andre med oss, etter hvert som det ene artige kostymet etter det andre ankom gjennom døra. Det som er fint når man kler seg ut, er at man på sett og vis føler at man kan snakke med alle. I hvert fall gjør jeg det. Jeg tilbrakte kvelden med mange mennesker jeg ikke har møtt før, i tillegg til folk jeg kjente fra før. Det var topp stemning, og det etter bare å ha drukket to øl. Dette var alt jeg tok med råd til ettersom jeg jo skulle tidlig opp lørdagen.

Døden.

Elmo.

Mens vi satt og skjøt hoppende oregamifrosker på hverandre, dukket Elmo fra Sesam Stasjon opp. Ingen visste hvem som var inne i kostymet, men det hadde ikke noe å si fra eller til, posere skulle han. Han måtte ha tre sammenskjøtede sugerør i drinken sin for å få den i nærheten av munnen. Ganske underholdende i grunnen. Ved siden av han står en skummel klovn. Skummel, skummel,skummel.

Knut Ivar prøver å holde døden på avstand.

Priser.

Pynt på Felix.

Plutselig, mens vi satt der og drakk øl og skøyt frosker, det var mye sprett i de froskene, dukket Waldo opp, bedre kjent som Willy i fra de populøre billedbøkene «Hvor er Willy». Jeg brøyt selvfølgelig ut i høy støyende latter og klappet opprømt i hendene, slik jeg pleier gjøre når jeg blir gira. Dette var kanskje ikke det skumleste kostymet der, men det var kreativt, og for å være helt ærlig så er jo heller ikke catwoman særlig skummel. Ikke egentlig.

Waldo står i baren.

Meg i mitt kostyme.

Ettersom tiden gikk, slik den jo har for vane å gjøre, ble det stadig mer folksomt på Felix. Jeg møtte blant annet på min venninne Ann Kristin, som for anledningen var utkledd som soppen fra Supermario. Jeg klappet henne på hodet for «ekstra liv». Jeg var visst ikke den eneste som hadde gjort det.

Ann Kristin er sopp.

Enda en time eller to gikk. Jeg møtte andre folk jeg kjente, og snakket med koselige ukjente. Jeg ble skikkelig gira da jeg så en fyr utkledd som Walter White fra Breaking Bad. Genialt. Jeg fortalte han nettopp det. Vi hadde en prat om serien og om hvor bra den er.

Walter White

Så var det på tide å komme seg hjem og i seng. Etter en vellykket kveld, subbet jeg meg hjem og unngikk bare såvidt å falle et par ganger på mine glatte sko. Natten ble til dag og jeg spratt opp, vel vitende om at det var masse å gjøre før alle forberedelser var unnagjort. Mine gode venner Hege og Anders ringte på døra i tolvtiden og forventet at de kom til å møte en bakfull og gryntende Kristin. De tok feil. Jeg var opplagt og i full gang med å lage bananspøkelser og nektaringresskar. De bor, som nevnt, i Oslo og jeg ser dem ikke så ofte som jeg gjerne skulle ønske. Det var veldig koselig å se dem igjen. De hadde andre planer for kvelden og skulle dessverre ikke være med på festen, men de hjalp gjerne til med å lage bananspøkelser. Resultatet ble genialt.

Bananspøkelser og nektaringresskar.

Etter å ha laget kreativ mat, fant vi ut at vi rett og slett hadde behov for litt ikke-så-kreativ-mat. Vi besøkte Cafe Stift for å stille sulten. Jeg spiste gresskarsuppe med kantareller og brød og aioli til. Det var utrolig godt. Mens vi satt og spiste, kom min gode venninne Liv Katrine og hennes kjæreste Håvard. De hadde reist helt fra Bærum for å være med på festen. Etter å ha spist oss gode og mette, var det på tide å pynte ferdig og ordne seg før alle gjestene kom. Festen startet nemlig klokken 18. 00, relativt tidlig. Jeg hadde pyntet det meste noen dager i forveien, med veldig god hjelp fra min venninne Henia, som også hadde masse halloweenpynt jeg fikk låne. Resultatet ble skremmende bra om jeg så må si det selv.

Dette er bare en liten smakebit av hvor mye pynt det faktisk var i leiligheten min. det var bare soverommet som ikke var pyntet. Der inne skulle ingen være, bortsett fra kaninene, som jeg hadde plassert på en trygg plass. Jeg visste det kom til å bli høy musikk og veldig mange mennesker. Stor fare for at noen av dem ble overstadig beruset og enten sølte øl over buret eller rett og slett falt over det. Begge disse tingene har skjedd. Ettersom jeg visste at det kom til å bli mange mennesker på en relativt liten plass, hadde jeg noen dager i forveien laget noen husregler og postet dem på arrangement-siden på facebook. Jeg må innrømme at jeg humret litt da jeg skrev dem ned.

Husreglene.

Spritregelen ble brutt av ganske mange, men bortsett fra den ble de andre fulgt heldigvis. Jeg så litt gjennom fingrene med spritkonsumet, da jeg forsikret meg om at ingen var kranglete eller voldelige. Dert kan lett skje på spritfylla. Faktisk kan mye skje på spritfylla, og man husker ikke en dritt av det. Jeg takket derfor nei til alle shotter og fikk i meg rikelige mengder med vann. Når man er vert for et arrangement har man et ansvar for å passe på at alle har det bra og at ikke alt spinner helt ut av kontroll. Jeg tok det derfor relativt rolig når det kom til alkoholinntak. Jeg sier relativt, fordi jeg tok det på ingen måte med ro. Jeg passet også på å rydde litt underveis ved jevne mellomrom, men jeg tror jeg glemte det litt etter hvert som kvelden skred frem, for det var ganske mye rot og tomgods å ta tak i dagen derpå. Som jeg hadde regnet med, kom det ganske mange på festen. Jeg vet ikke helt hvor mange vi var, men det var litt sånn at man holdt seg i det lengste før man forlot plassen sin for å gå på do. Når man kom tilbake igjen satt det nemlig noen andre der. Heldigvis, logistikkmessig, var det mange av festdeltagerne som røykte. Dette er bra, fordi det da er mer plass til de som satt inne. Jeg hadde ikke laget noe mat, vi var for mange til det, men folk hadde spist før de kom, og jeg serverte saltstenger og halloweengodis, sistnevnte fra Nille. Det viser seg at to poser saltstenger inneholder veldig mange stenger. Jeg har fremdeles veldig mye igjen. Det er igjen godteri også. Jeg hører de tomme kaloriene lokke, ja direkte rope på meg, men jeg prøver så godt jeg kan å prakke dem på andre. Det hender riktignok inne i mellom at jeg slafser i meg et spøkelse eller to. Jeg hadde også to tallerkener med bananspøkelser og nektaringresskar, men dem var det ingen som rørte. Jeg later som om det var fordi de ikke ville ødelegge pynten, ikke fordi det ikke så godt ut. De så ikke like bra ut dagen derpå for å si det sånn, akkurat som undertegnede så de ganske grå og daffe ut. Neste år lager jeg nok ikke fullt så mange, da jeg vet at de mest sannsynlig havner i søpla neste dag. Noe som ikke havnet i søpla neste dag var cupkakesene som Henia hadde bakt og pyntet. De var supergode og ble spist opp alle sammen, i motsetning til de en million saltstengene. Skulle ønske jeg hadde flere cupkakes igjen. Viiktoria fra jobb, og nei det er ikke en skrivefeil, hun er delvis fra Polen, hadde også bakt deilige cupkakes. De forsvant fort de også.

Henias dødsgode cupkakes.

Når det kommer til kostymer, var det god spredning. Jeg hadde alt fra, catwoman til supermario. Jeg var en dalek fra Dr Who.

Dalek.

Hjelmen kan forvrenge stemmen slik at man faktisk høres ut som en dalek, men den var bare altfor diger til å ha med seg ut på byen. Riktignok hadde jeg sett frem til å bestille en øl på byen med dalek-stemme, men det var bare ikke verdt det. En annen ulempe var at med hjelmen på så man strengt tatt nesten ingen ting. Det var bare veldig lite praktisk. I stedenfor hadde jeg en alternativ dalek-lue, som gav omverdenen et lite hint om hva jeg skulle forestille.

Meg med dalek-lua og sexy -pirat-Jane.

Skummel dalek og min tremenning Øyvind, som er et skjelett.

Skummel dalek og min tremenning Øyvind, kledd som et skjelett.

Hannibal Lector.

Engel.

Catwoman og Mario.

Catwoman, kjæresten hennes Dracula og Camilla som hippi.

Cowboy og heks.

Tina spiser et øye.

I tillegg til all pynten inne, hadde vi også et gresskar med lys i utenfor inngangsdøra. Den hadde Henia skåret ut. Den ble veldig kul.

Det var alt i alt en vellykket halloweenfeiring. Det gikk nesten litt skummelt bra. Neida, joda,neida.

Legg igjen en kommentar

Posted in Sosialt, Uncategorized and tagged besøk, catwoman, cupkakes, dalek, Dr Who, Felix, fest, halloween, Mental Shutdown, pisk, saltstenger, spøkelser, Strandhytta, supermario, zyrtec. Bookmark the permalink.

Høst 2014

Posted on september 15, 2014 by iboblasi

Det er blitt september, og tradisjonen tro, har jeg pådratt meg en kjip forkjølelse. Misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg har gått inn for det eller noe, men hver eneste september blir jeg altså forkjølet. I fjor, da jeg var på valgvaka til Miljøpartiet De Grønne, var jeg pottetett og halsen var et krigsområde der basiller og immunforsvar kjempet. Førstnevnte vant, og jeg var forkjølet i ukevis husker jeg. Smittet de rundt meg også. Året før der igjen var jeg også skikkelig forkjølet. Dette året har jeg gjort noe jeg ikke gjorde i fjor eller året før, jeg har innsett at jeg er for syk til å gå på jobb eller gjøre noe annet enn å tilbringe noen dager i senga. Det er selvfølgelig veldig kjedelig, men jeg har en mistanke om at jeg nok blir fortere frisk på denne måten. Så nå har jeg trykket i meg litt mat, som ikke smakte noen ting, og presset i meg litt te med honning. Snille Henia kom innom på sykebesøk med honning og serverte meg den varme drikken. Koselig 🙂 Har honning jeg også et eller annet sted, men er ganske usikker på akkurat hvor. I går dukket bestekompis Lars opp med en tepose i hånden, også han klar for sykebesøk. Det hjelper helt klart på humøret at folk tar seg tid til å komme innom. I helgen var jeg en tur hjemme og besøkte mamma og pappa. Det var utrolig koselig. Fikk høre at kaninen til pappa, Bolla, hadde dødd. Det la så klart en klar demper på humøret. Gråt en skvett eller ti. Hun hadde riktignok blitt blind på det ene øyet, og var vel i grunnen også litt overvektig, men jeg hadde forhåpninger om at hun skulle leve lenge. Det var trist å tenke på at pappa hadde blitt så lei seg også. Man kan jo bli veldig knyttet til kjæledyrene sine.

Bolla ute i gresset.

Selv har jeg to herlige kaniner ved navn Yasmine og Sjefen. De er to herlige små skapninger, som jeg er veldig glad i.

Kaninlykke ❤

Her ligger de og koser med hverandre, slik de så ofte gjør. Etter at Buddy brant ned i sommer, har det vært vanskeligere å få tak i kaninutstyr som strø, høy og mat. Ikke umulig, bare mer tungvint. Mens jeg var hjemme på Modum, benyttet jeg derfor sjansen til å hamstre store mengder av alt. Jeg er heldig, og kanskje litt bortskjemt, som har en snill far som insisterte på å kjøre meg og alt utstyret opp igjen til Lillehammer på søndag. Tror nok han gjorde det for sin egen del også, fordi vi da kunne ta det litt som en tur. Fredagen tok jeg tog fra Lillehammer til Drammen. Jeg er glad det ikke er noe problem å finne sitteplass når man kommer på der. Da jeg nærmet meg Drammen, var det stappfullt av folk, som sto som sild i tønne. For hvert stopp tenkte jeg at det sikkert gikk noen av også, men det virket ikke sånn i det hele tatt. Folk bare fortsatte å komme på og trenge seg sammen. Jeg fikk heldigvis med meg kofferten, som selvfølgelig var kjempetung, og sekken min da det var på tide å stige av toget. Sto bak en dame og fikk med meg hele samtalen om hvordan hele familien nå måtte dytte bilen i gang hver gang de skulle noe sted. Kjipt.. Mannen som alltid måtte stå fra Lysaker til Drammen var enig i at det nok var litt tungvint. Så var jeg endelig ute på perrongen og speidet etter min far som skulle møte meg. Stirret bort til der jeg forventet å se han og prøvde irritert å vifte bort mannen som sto foran meg og liksom dultet borti meg. Viste seg å være pappa. Sammen hastet vi mot bilen for å rekke bort før parkometeret gikk ut. Skulle bare ha noe kjapt å spise først. Gikk innom Jafs og bestilte meg en liten pommes frittes. Dette burde jo gå relativt fort tenkte jeg, men der tok jeg grundig feil. Mannen snakket konstant i telefonen mens han ordnet i stand diverse bestillinger. Strengt tatt bare en annen bestilling, men han brukte til gjengjeld noe som minnet om en evighet på den. Den tynne, halvsløve ungdommen som skulle ha burgeren brukte også overraskende lang tid på å bestemme seg for hvilken dressing han skulle ha. Ved siden sto jeg og sendte pappa oppgitte rulle-med-øynene-blikk. Endelig fikk jeg maten min, og det skal han faktisk ha, den telefon-skravlende mannen på Jafs, han lager genialt gode pommes frittes. Da vi kom til bilen, hadde parkometeret gått ut, men det lå heldigvis ingen bot der.

Så gikk turen hjem til fantastiske Øst-Modum. Jeg stilte pappa noen spørsmål om også Bolla røytet mye for tiden, som han forstålig nok svarte svært svevende på, ettersom Bolla hadde vært død i noen uker. Han hadde fått beskjed av mamma om å ikke si noe. Jeg skulle få vite den triste nyheten litt senere på kvelden. Lørdagen dro vi til Gulskogen-Senteret. Vi var viss ikke de eneste som hadde fått denne ideen, for det var ganske vanskelig å finne parkering. Vi gikk inn fra «høna», alle etasjene i parkeringshuset har dyr istedenfor nummer, og satte kursen for butikkene. Pappa ville helst gå for seg selv, ettersom han ikke er noen stor fan av å vandre rundt i klesbutikker. Mamma og jeg trålet butikkene for gode tilbud og jeg fikk meg både en fin høstjakke og et kult skjerf. Det var også mye annet der jeg godt kunne tenke meg å kjøpe, men det var så altfor dyrt dessverre. Jeg hamstret også hårprodukter. Hver gang jeg er på Gulskogen Kjøpesenter, må jeg en tur innom Karjolen. Dette tror jeg må være yndlingsbutikken min. De har så utrolig mye fint der. Jeg har lyst på mer eller mindre alt jeg ser. Ettersom det var to bursdagspresanger jeg ikke hadde fått kjøpt enda, passet jeg på å gjøre dette her. Kjøpte litt til meg selv også da.

Hvor kule er ikke disse?

Falt fullstendig for denne serien med skåler, kopper og mugger. Tassen heter den. Først tenkte jeg at dette var jo et utrolig søtt navn, helt til jeg innså at dette er et tysk merke og at det bare betyr kopp. Kjøpte meg en trist tekopp med skål. Spurte hun som jobbet der hvilke det blir solgt mest av, og det var visst den triste som jeg kjøpte, og den med kyssemunn. Så om noen lurer på hva de skal kjøpe til meg til jul så er dette veldig innafor. Mer enn innafor. ❤ Noe jeg også kan like, er koppertrenden. Masse lages i dette materialet nå. Det er kjempekult. Det står også til mye av det jeg har på hytta.

Kjempekule lamper.

Etter å ha brukt litt penger på Karjolen, tok vi turen innom Kremmerhuset. Her har de også mye kult. Kjøpte noen plastikkplanter, man får aldri for mye grønne planter man slipper å vanne, og tre hodeskallknotter i kopper. Man vet aldri når man får bruk for en knott, og hvor ofte finner man disse om man leter aktivt etter dem, aldri. Best å være føre var og kjøpe inn noen nå. Vet riktignok ikke hvor de skal være hen, men det kommer vel til meg etter hvert.

Etter noen timer hadde handleposene formert seg, og vi var alle litt slitne og ferdighandla. Vi dro hjem. Etter å ha spist litt, gikk jeg opp til hytta mi og plukket med meg en pose med epler fra treet mitt. Når jeg er frisk igjen fra denne hersens forkjølelsen, skal jeg prøve meg på å lage eplekake. Fikk også med meg 3 glass med kirsebærsyltetøy, også dette laget av egne bær. Det er veldig kjekt å ha når pengene tar slutt og man mangler pålegg, for ikke å glemme at det også smaker godt.

Epletreet mitt.

Høst i hagen.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Søndagen var det på tide å fylle bilen med det jeg skulle ha med meg opp igjen. Det var tid for å reise tilbake til Lillehammer, men først en tur innom Hadeland Glassverk. Vi var ikke de eneste som hadde fått denne ideen heller. Det var stappfullt av folk og nydelig vær. Kjøpte med meg litt diverse småting inne i Kramboden. Turen gikk fint helt til vi var kommet til Biri, eller nord for Biri for å være helt nøyaktig. Her hadde det nemlig skjedd en ulykke som involverte 3 biler. To av dem så relativt uskadd ut, men den tredje var det litt verre med, ganske mye verre faktisk. Den lå på et jorde og så ganske vraka ut. Det ble litt ventetid, en time og 20 minutter. Folk vandret ut av bilene sine, gikk tur med hundene og var generelt opptatt av når det var mulig å komme videre. En buss-sjåfør fra Sverige, labbet bort til en politimann med grettent oppsyn. Han fikk ikke vite noe mer, og ble i tillegg kjeftet på fordi han gikk i veibanen. En liten gutt sto ganske langt fremme og tittet intenst over autovernet. Han bøyde seg såpass langt over det at vi halvveis ventet at han skulle tippe over og rulle ned skråningen. Det er fremdeles et mysterium hva gutten var så opptatt av, da ingen av bilene hadde havnet der. Også guttungen fikk kjeft av lovens langt arm og tuslet mismodig tilbake til en bil ganske langt bak oss i køen. Da «søta bror» gav oss en oppdatering av hva han visste, eller rettere sagt ikke visste, var jeg fristet til å spørre han om hva passordet på nettet hans var, ettersom jeg fikk det inn, men jeg glemte det dessverre. Jeg følger Vest-Oppland Politidistrikt på twitter, og fulgte hele tiden med på hva som ble lagt ut. Heldigvis var det ikke noen personskader. Gleden var stor da vi endelig kunne bevege oss igjen. Jeg vinket blidt til bilene på vei ut av Lillehammer som var stuck bak en diger trailer som hadde fått motorstopp. På vei hjem til leiligheten, dro vi innom McDonalds. Der bestilte vi to poser chilli-cheese-tops og en pose hot wings. Måtte ha mat som smakte noe.

Legg igjen en kommentar

Posted in Drama, Hytta, Meg, Uncategorized and tagged epler, Forkjøla, Hadeland Glassverk, høst, honning, hytta, McDonalds, te, ulykke. Bookmark the permalink.

Danskebåt-tur

Posted on august 4, 2014 by iboblasi

For en god del timer siden, labbet jeg pesende inn gjennom døra, trekkende på en trillekoffert, fylt til randen, og en pose med det som ikke fikk plass. Jeg har sovet minimalt og drukket heftig. Er merkelig nok i grei form, takket være reisesyketablett og allerigipille. Det viser seg at disse til en viss grad forebygger fyllesyke. Bursdagsfeiringen til Camilla fant sted på Dfds Seaways- båten Pearl. Dette er en staselig båt med elleve etasjer, hvor man blant annet kan finne et kasino, diverse restauranter, en spa-avdeling med svømmebasseng og boblebad, både inne og ute på soldekket, og taxfreen da. Vi må ikke glemme sistnevnte. Her har jeg lagt igjen litt penger for å si det sånn. Jeg har kjøpt inn 4 flasker champagne, to kosedyr-marsvin, en del smykker fra Pilgrim, en fancy dressjakke og sist, men ikke minst, ostepop.. I tillegg til disse herlighetene, har jeg brukt ca 500 kroner på kasino, hvor jeg har trukket ivrig i spaker på enarmede banditter. Jeg kunne skuffet konkludere med at også denne gangen vant «huset». I for seg gjør ikke dette meg noe, da kasinoet er en opplevelse i seg selv og man ikke burde satse mer enn man kan tåle å tape. Dette er en god regel synes jeg. Vi var en herlig gjeng som reiste på tur. Ikke alle kjente hverandre, men vi ble fort kjent og det var god stemning med sene, og fuktige, netter.

På soldekk mens båten kjørte ut fra Oslo. Det blåste deilig vind.

Camilla og jeg vinker til forbigående båter.

Vind-i-håret-sveis.

Vi hadde bestilt middag og frokost begge veier. Maten var veldig god, og bortsett fra den ene forretten, gikk alt ned på høykant. Jeg vet det liksom skal være litt fint, men andebryst var visst ikke helt min greie. Spesiell smak. Heldigvis var jeg ikke alene om å mene dette.

Andebryst, dandert kunstferdig. Så bedre ut enn det smakte.

Hovedretten var kjøtt til de andre og fisk til meg, ettersom jeg ikke er en spesielt stor kjøtteter. Det er ikke det at jeg er vegetarianer eller noe, jeg bare foretrekker fisk i visse sammenhenger. Denne retten var utrolig god.

Digg mat.

Til dessert fikk vi eplekake. Den var også veldig god, men på dette tidspunktet var jeg i grunnen ganske mett, så jeg orket dessverre altfor lite av den.

Eplekake.

Til hver rett ble det servert noe som virket som en uendelig mengde med vin. Til slutt satt vi alle der med tre glass vin, et med hvitvin, et med rødvin og et med muskatvin, eller portvin til de som foretrakk dette. Disse glassene ble diskré etterfylt av hyggelige kelnere. Det er synd å si det, men det ble til slutt altfor mye, selv for meg. Jeg orket ikke drikke opp alt. Stemningen steg i takt med alkoholkonsumet, og latteren satt løst.

God stemning.

Bursdagsbarnet 🙂

Henia og meg.

Etter maten ble det litt taxfree-shopping og et lite besøk på casinoet. Deretter tok vi oss tid til et vorspiel i en av lugarene, før vi alle toget inn på Colombus Nightclub, hvor det var liveband, og senere på kvelden, diskotek.

Drikker litt på lugaren.

Bestfriends ❤

Det ble kjøpt en del drikke, i mitt tilfelle champagne, og vi koste oss på dansegulvet. De fleste av oss besluttet å ta kvelden relativt tidlig, ettersom vi jo skulle til København tidlig dagen etter. Dette skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort, ikke selve legge-seg-i-senga-biten, men søvnen. Vi drakk flaske på flask med vann før vi la oss, fast bestemte på at vi skulle få mest mulig ut av timene i den danske hovedstaden. Det er ikke alltid så lett å sove på steder man ikke er vant til, men dette i seg selv hadde ikke vært noe problem hvis vi ikke konstant hadde blitt forstyrret av andre gjester, og da særlig to stykker, ved navn Stian og Thomas. Har etterhvert, helt ufrivillig, lært mye om disse gutta. Først var det imidlertid en i vårt eget reisefølge som vekket oss. Han var klar for nachspiel. Det var ikke vi, og han ble jaget på dør hele to ganger. Folk som blir vekket har en tendens til å bli ganske sure, og dette var også tilfellet med oss. Etter at vi ble vekket den første gangen, ca et kvarter etter at vi hadde lagt oss, brøyt helvete løs. På samme gang som oss, noen dører bortenfor, holdt det til en gjeng umodne hankjønn, til forveksling lik aper, hvis aper hadde vært fulle, frekke og bråkete. Kanskje ikke en god sammenligning, men uansett. Vi har tolket det dithen at Stian ikke ville slippe inn sin kompis, Thomas og at sistnevnte hadde mistet nøkkelkortet sitt. Hadde Thomas utviklet seg fra underutviklet-primat-nivået, så hadde han kanskje skjønt at han bare kunne gå opp i resepsjonen, hvor det er folk hele tiden, og skaffe seg et nytt et, men det ville jo ha vært for enkelt, da hadde han jo gått glipp av all den morsomme bankingen og hylingen. Utdrag fra samtalen: -Stiiaaaaaann, det er Thomas! Slipp meg inn!! -Jeg hører at du er der.Jeg hører deg snakke. Slipp meeeeeg iiiiinnn! Så kommer noen heftige sparkelyder etterfulgt av flere forsøk på å få kontakt med kompisen. Så kommer truslene:-Stiiiaaaan , åpner du ikke så sparker jeg inn døra! Dette fulgte han opp med å prøve å sparke inn døra. Vi så merkene etter skoen hans dagen etter. -Stiiiaaaaan!, jeg skal drepe deg!! Etter at det hadde gått noen timer med dette, hvor han nå trappet opp med å banke på nabodørene også, ble det nesten bråk, eller del vil si, det ble faktisk bråk. Noen andre fra samme kameratgjeng hadde sett seg lei på oppførselen hans, og en av dem slo han ned. dette fikk vi vite dagen etter. Allikevel stoppet ikke denne handlingen kjeften på Stian. Nå skulle han og noen kompiser bade. Klokken hadde blitt sju på morgenen. De fant ut at det var stengt, men det dreit de i, for å bruke Stian sine egne ord. Han skulle nemlig bade.

På dette tidspunktet var det stille en liten stund, men vi fikk allikevel ikke sove fordi vi var for sinte og slitne. Vi hadde ringt et nummer for å få noen vakter bort, men dette skulle vise seg å være feil nummer. Vi fikk det riktige i resepsjonen kvelden etter. Jeg prøvde desperat å slappe av for å i det minste få noen timer søvn, til ingen nytte. Det var rett og slett umulig. Kroppen ville ikke. Ca klokken åtte begynte de å kaste opp, både inne hos seg selv og i gangen. Det er virkelig et krydder i hverdagen å måtte høre på andres brekningslyder..NOT. Klokken ni fant de ut at vi skulle i land om en time. Bråkmaker nummer en, som har et navn som begynner på S, begynte å gaule om at han måtte ha hårvvoksen sin. Han skulle jo tross alt til Køben. Sliten og fullstendig ødelagt, både mentalt og fysisk, kom jeg meg opp. Det var tid for frokost. Vi slepte de trøtte kroppene våre inn i frokostsalen og mumlet til hverandre at vi i hvert fall ikke orket å sitte i nærheten av masse folk. Litt dumt å føle det sånn når man straks skal tusle i København. Der er det jo ingen folk. Som en gjeng zombier, trykket vi sløvt i oss mat. Jeg orket ikke så mye. Følte meg skikkelig dårlig. Hadde jeg visst at jeg allikevel kom til å føle meg forjævlig, kunne jeg ha drukket mer. Etter maten samlet vi oss ute på dekk for å få litt luft, og skvatt til hver gang det kom diverse beskjeder over høytalerne. Alle sanser var forsterket. Hadde foretrekket stillhet, eller til nød litt hvisking. De andre fra vårt reisefølge holdt oss etterhvert med selskap ute på dekket. De fleste litt slitne, da de også hadde fått med seg bråket. Den eneste som var supergira var han som hadde banket på natten før. Han fikk så ørene flagret av oss for å si det sånn. Han var rett og slett irriterende opplagt, og vi mente at han med fordel kunne ha bedt om unnskyldning for å ha vekket oss. Tror kjeftingen prellet av. I like godt humør, la han i vei for å starte dagen med en øl. Vi kom sakte, men sikkert ut av båten, og trykket oss inn i en av gratisbussene som kjørte mellom havna og København. På bussen var det flere som snakket om hvor dårlig de hadde sovet. Da vi nevnte Stian og Thomas, skapte det en del latter og ironiske kommentarer fra ganske mange. Vi hadde visst mange lidelsesfeller. Det hele ble på sett og vis litt komisk også. Vel fremme, var det tid for shopping. Jeg følte meg som om jeg var dopa på et eller annet hallusinogen. Jeg sjanglet, gjespende, fremover i varmen, for det var varmt. Skikkelig hett og klamt. Det hjalp ikke på formen i det hele tatt. Gikk rundt med følelsen av at jeg hvert øyeblikk kunne ha segnet om i gata. Vi var innom mange butikker, men jeg registrerte det knapt. Det var ikke snakk om prøve seg på en storhandel. Prøverommene var trange, butikkene fulle av mennesker som beveget seg i sakte film, og de klærne jeg prøvde, var det enten noe feil på, eller de fantes kun i feil størrelse. Jeg ble mildt sagt frustrert, ja rett og slett sur. Jeg prøvde allikevel å holde humøret litt oppe. Vi var jo tross alt på tur. Jeg fikk handlet meg noen søte sokker med kaniner på fra Monki, en kjole som manglet belte, det var liksom den dagen, og en flaske med isvann. Jeg kunne ha shoppet så mye mer. Det var så mange spennende butikker, men kroppen gikk på sparebluss, og jeg hadde rett og slett ikke energi.

Søteste sokkene ❤

Posen var søt også.

Camilla og en stor tøydrage.

Inne i en stor lekebutikk.

Etter noen timer med shopping slo vi oss ned på en altfor varm restaurant med dårlig ventilasjon, litt kjip mat og møkkete vegger. Det var tross alt den dagen. Saltbøssa virket heller ikke, toppen falt av, og Siri i reisefølget vårt fikk i overkant mye salt på pizzaen. Hun børstet det av. Salaten min hadde bare olivenolje, skulle det vise seg, så den smakte i grunnen ikke noe. Jeg foretrekker dressing med litt smak i jeg da, jeg er rar sånn. Camilla sin burger manglet ketchup, da de visst var blitt tomme for det. Vi satt der klistret fast til stolene, mens svetten rant av oss. Ord som «heteslag» og» brenne opp» ble nevnt. Jeg hadde på dette tidspunktet blitt skikkelig overtrøtt, og fniste høylydt av alt det komiske ved situasjonen. Vi begynte å tulle med at alt som gikk galt var Stian og Thomas sin feil. Etter at vi var ferdige med å betale prøvde vi å kvitte oss med stolene, som hadde smeltet sammen med klamme lår, mens vi ålet oss opp fra den trange plassen vi var blitt henvist til. Det var på tide å finne rett buss tilbake til båten. København er en fin by, og man rekker ikke så mye på de få timene man er i land, ikke egentlig. Tiden går overraskende fort. En annen gang skal jeg prøve å få med meg mer av den flotte byen.

En veldig lang statue.

Hæ? Mann i løse luften.

Det var litt tid å vente før bussen tilbake kom, og det var en sliten gjeng som slo seg ned på noen møkkete trapper i skyggen. Altfor varmt i sola. Der satt vi og kjempet med å holde oss våkne, mens vi hørte på den gjennomtrengende lyden av «grønn mann» i lyskryssene. Konstant piping. Til slutt begynte noen av oss å nynne med.

En smule trøtt.

Daff stemning.

Tilbake på båten igjen, var det stemning for å ta seg en tur i boblebadet. Vi heiv på oss badetøy, og benyttet oss av boblebadet på dekk. Det var koselig å sitte der mens båten beveget seg ut fra kaia. Det samlet seg en del mennesker som tok bilder, ikke først og fremst av oss da, mest av båten og utsikten vil jeg tro, men vi kom nok med på en del av dem. Noen asiatiske menn tok åpnelyst bilder av oss, mens de gliste nonstop, men de tar jo bilder av alt også da. I boblebadet begynte vi å snakke med to damer fra Fredrikstad, som var på tur. De hadde lugar en etasje ned, men hadde allikevel fått med seg bråket natten før. Jeg fikk følelsen av at guttegjengen var blitt ganske kjente, og ikke på en god måte.

I boblebadet.

Da huden hadde fått rosinkonsistens, kom vi oss opp av vannet og gikk ned til lugaren igjen. Vi gikk gjennom mange korridorer i badetøy. Jeg var lykkelig uvitende om at bikinitrusa mi var såpass slitt enkelte steder at den var gjennomsiktig. Da Henia gjorde meg oppmerksom på det på lugaren, bare lo jeg. Det var jo tross alt en slik dag. Hadde litt lyst til å legge skylden på Stian og Thomas for dette også. Vi fikk et glimt av dem da vi ordnet oss på lugaren. De så ut som forventet; sossete, klysete bærumsgutter med altfor stor selvtillit og ikke-eksisterende selvinnsikt. -Fant du hårvoksen eller?!, ropte jeg ut og prøvde så godt jeg kunne å gjøre dem oppmerksomme på at alt de hadde foretatt seg var registrert og at dette på ingen måte var akseptabel oppførsel. Jeg hadde en overveiende trang til å kjefte på dem, og benyttet meg av den sjansen senere da den dukket opp. Det var i grunnen ikke overraskende at de fremdeles var fulle. de hadde tydeligvis drukket rundt og var klare for en ny fyllekule. Jeg håper de hadde en helt for jævlig morgen, men de rakk vel aldri å bli edrue før det var på’n igjen. Klærne var for øvrig de samme som dagen før og ,skulle det senere vise seg, dagen etter. Etter å ha gjort oss klare og inne i mellom ropt noen sterke gloser til våre bråkete naboer, tuslet vi inn på taxfreen igjen. Jeg var i dårlig humør. Den nye kjolen jeg hadde tatt med for anledningen, viste trusekant, skinnskjørtet var for trangt og fikk meg til å ligne en stappa pølse. Kjolen jeg hadde kjøpt i København, manglet belte og hadde derfor en teit hempe på hver side, og ingen av smykkene passet sammen. I tillegg var det tiltak å legge på sminke med skjelvende hender. Jeg var hinsides trøtt, og lunta var kort hos oss alle. Overraskende nok gikk det smertefritt å dele lugar med to andre, like trøtte og slitne jenter. I butikken fant jeg en fin dressjakke som akkurat skjulte de teite hempene, belter som passet var nemlig ikke å oppdrive. Videre rasket jeg med meg en del smykker av merket Pilgrim. Humøret steg betraktelig.

Nye smykker og klær.

De åtte personene som utgjorde vårt reisefølge, samlet seg på dekk med en øl eller to. Stemningen var utrolig god, og vi lo så magemusklene ble støle.

Vi spiste sein middag, klokka 21.00, og etterpå ble det et vorspiel på dekk 6, rett utenfor lugarene våre. Vi hadde til og med musikk. Noen hadde tatt med seg en musikangel-høytaler. God stemning. Jeg drakk masse champagne, og det ble tatt en hel haug med bilder.

Flotte venninnene mine 🙂

Stigende rus.

Tullebilde.

Båtfylla.

Etter å ha tilbrakt tiden ute på dekk en stund, tuslet vi inn på Colombus Nightclub. Der fant vi også våre to nye «erkefiender». De var fulle som vanlig, og sjekket opp kvinner som var dobbelt så gamle som dem. Hull er hull tenkte de vel. Jeg tok etterhvert kontakt med dem og kjeftet dem huden full. Først kjeftet jeg på feil person. Jeg rakk å kaste capsen hans i bakken før jeg ble klar over at dette var Stian, ikke Thomas. Presentert for rett person, skjelte jeg han ut fra a til å. Jeg prøvde så godt det lot seg gjøre å holde meg saklig, selv om jeg var fristet til også å nevne at han hadde pinglete, bleike bein. Jeg klarte å holde meg for god til dette. Thomas ble, som forventet, sur og kom med kommentarer som: – Hvis vi ikke skal pule på do, så se å kom deg vekk og -Jeg skal brette deg sammen og slenge deg i søppelkassa. Jeg gav uttrykk for at det var bare å prøve. Jeg var så sint. Etter en stund fikk han litt noia og lurte på hvem jeg egentlig var. jeg forklarte, eller skreik da, at jeg visste alt om han og han bare kunne holde kjeft. Gjorde han også klar over at det var mange som følte det som oss og at han hadde ødelagt shoppingen min. Den delen svir i grunnen mest synes jeg. Vi var alle litt spente på om det skulle bli en reprise, men utrolig nok var det veldig stille fra den kanten, sikkert også fordi personalet var blitt gjort oppmerksomme på dem, og informert dem om at de hadde en sjanse til og fucka de opp den, var det rett i fyllearresten. Romkompisen til Øyvind tok med seg dame på rommet, så vi lot Øyvind sove inne hos oss. Det var fire senger der og vi var jo tross alt bare tre. Han satte uendelig stor pris på det. ikke gøy å ligge og høre på noen som har fyllesex, særlig ikke i en liten lugar full av tomme ølbokser. Denne natten sov jeg mye bedre. Noen av oss hadde visst snakket i søvne. I følge Øyvind hadde det vært noe om sminke og setningen;-Rolig, vi er barberte. Morsomt:) Neste morgen sto vi tidlig nok opp til å rekke frokosten, men seint nok til å komme oss litt. Etter at den utrolig gode frokosten var spist opp, bar det bort på lugaren for å pakke. Det ble tungt. Veldig tungt. Vi drasset med oss den tunge bagasjen, og vandret inn til byen og Oslo S. Der kjøpte vi oss togbilletter og tok en caramel frappochino på Starbucks. Den var god og kald.

Veldig god.

Mens vi gikk mot sentralbanestasjonen, havnet vi av uforklarlige grunner ganske rett bak våre to «venner», ja selvfølgelig er det Thomas og Stian. Lurer på om de gjorde det på gjørs, var i nærheten av oss altså, bare for å plage oss. Følelsen ble enda sterkere da vi fant dem også da vi ventet på toget. De skulle med et annet tog, men lell. Jeg begynte så smått å lure på om jeg var blitt psykotisk. Var ikke det, de andre så dem de også. Toget var stappfullt, og vi gikk ganske mange ganger frem og tilbake før vi til slutt fant noen plasser på noen utslåbare seter i gangen. Jaja tenkte jeg og skyldte på Thomas og Stian, slik jeg nå har fått for vane å gjøre. Turen tilbake gikk i en døs. Noen halvsov, noen så på bilder og noen hørte på musikk. Plutselig var vi hjemme. Hadde nesten forventet å se de to bråkmakerne fra turen der også, men jeg slapp heldigvis det. Lurer på hvordan de kommer til å ha det når alkoholen begynner å forlate kroppen, skjærsilden-grusomt håper jeg. Til tross for dem er vi alle enige om at det har vært en svært vellykket tur, og at vi har kost oss.

Legg igjen en kommentar

Posted in Drama, Irriterende, Meg, Sommer, Sosialt and tagged boblebad, bråk, casino, champagne, DFDS Seaways, frappochino, København, Monki, Pearl, shopping, sove, Starbucks, sur, taxfree, Thomas og Stian, trøtt, vin. Bookmark the permalink.

Hot hot hot!-volum 2

Posted on juli 24, 2014 by iboblasi

Var ikke ferdig med å beskrive sommerens hendelser, derav navnet. Det er gått fra varmt til varmere. Jeg er tilbake i Lillehammer, og har kommet litt inn i jobbrutinene og hverdagen igjen. Vel, i hvert fall gjør jeg et hederlig forsøk. Aller helst vil jeg ha fri og sole meg, bade, drikke pils i solen eller bøtte nedpå med champagne og jordbær. Blir ikke noe penger ut av at jeg gjør dette, så jeg sitter på jobb da, under lufteanlegget, som heldigvis fungere igjen. Det er heitere ute enn inne, og godt er det. Hvis ikke hadde jeg fått heteslag. Mens jeg sitter på jobb og frustrert klager over at det nye systemet på verving ikke er optimalt enda, er en stund til vi er der tror jeg, fantaserer jeg om at jeg er på stranda ved Tyrifjorden og bader. Det er ca 23 grader i vannet nå er det blitt meg fortalt. Jeg har ikke lyst til å bade i teite Mjøsa. Jeg vil bade i fjorden min. Vel den er jo strengt tatt ikke min da. Jeg har kommet frem til at jeg skal ta noen helger fri i august og dra til Modum for å tilbringe litt tid på hytta, og ikke minst på stranda. Håper at det varme været holder seg. Nå til helgen har Lars invitert til hagefest. Det blir stas. Jeg tar med meg champagnen, og drar dit etter jobb. Skal være flink og få med meg litt helgejobbing også. Satser på at jeg klarer å få noe ut av dagen derpå, og at jeg ikke ligger inne og spyr i en bøtte, eller i senga for den saks skyld. Det er nok ekstra jævlig å være fyllesyk når det er varmt. Best å unngå det. Helgen etter denne, er det bursdagstur på Dfds-Seaways. Min gode venninne Camilla skal feire dagen sin på båten sammen med masse festglade venner. Stor stas dette også. Gleder meg masse <3.

Ettersom jeg har planer om å ha litt penger til shopping på båten og i København, har jeg besluttet at jeg skal være flink og økonomisk nå, noe som innebærer å stå over diverse, potensielt dyre turer på byen. Det er ikke lett. Men jeg har vært flink hittil synes jeg. Det er ikke rent lite fristende å slå seg ned ved et av Lillehammers mange «vannhull» nå som det er så god temperatur ute. Varmt i været og en himmel full av svaler. De gir meg lyst til å feste av en eller annen grunn. Luften er full av andre ting også, fluer blant annet. Særlig fluer. Den første natta etter at jeg hadde kommet tilbake til leiligheten, drømte jeg om dem, noe som ikke er så rart som det kanskje kan virke, da det skulle vise seg å være hele 15 fluer inne hos meg. Det var summing over alt. Jeg lå der i senga og følte meg litt som en av disse underernærte barna på Unicef-reklamene på tv, de med en sverm surrende rundt hodet. Det er en litt søkt sammenligning, jeg er klar over det, men det var helt klart en assosiasjon som poppet opp i mitt flueomringede hode. Jeg erklærte krig mot insektene og hentet frem Max Smekker, min strømførende fluesmekker. Med intenst blikk og Max i hånda, jaget jeg etter dem. En etter en måtte de bøte med livet. En av ulempene med å ha en veranda over søppelkonteinerne, er alle bugsa som hører med. Jeg tror ikke det hjelper at jeg har kaniner heller. Nå over til hyggeligere ting, nemlig griser. Jeg har endelig, etter mye strev, fått tak i grisespillet, eller Kast Grisene, som det heter. Her skal man altså kaste gårdsdyr og få poeng. Jeg husker spillet fra barndommen, og fikk det for meg at jeg bare måtte ha det.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

En av de beste tingene med å komme tilbake til hverdagen igjen, er å møte folka mine, ja de som bor i Lillehammer da. Har jo savnet dem mens jeg har vært på ferie. Søndagen var opphavet og jeg en tur på Stift, hvor vi spiste oss så mette at vi bare såvidt klarte å trykke i oss litt brunost-is til dessert. Alle var enige i at dette slettes ikke var feil. Deretter tok mine foreldre fatt på turen hjem igjen og vinket adjø til meg og kaninene. Det er alltid litt trist synes jeg. Man har blitt vant til å ha dem rundt seg, på godt og vondt, i tre uker, også er man plutselig alene igjen. Humøret tok seg opp igjen etter hvert da, slik det alltid gjør, etter noen timer med sosialt samvær. Jane, Lars og jeg tok turen opp på takterrassen til Lars, hvor vi mumset pizza fra Omars og drakk Chablis, mens vi sugde til oss de siste solstrålene før solen gikk ned. Lykke. Det ble litt vin dagen etterpå også, da Jane, Remi og jeg tok turen innom Håkons. God stemning og fine folk.

Jane og jeg på taket til Lars.

Trutmunn-selfie.

Min gode venn og kollega Remi, som for øvrig også er fetteren til Jane, er superflink til å lage mat. Helt fantastisk er han. Det hender titt og ofte at vi lager mat sammen, og med dette mener jeg at han lager maten og jeg spiser den, ja han også da selvfølgelig. Jeg setter så pris på at han gjør dette, snill som han er. Etterpå ser vi gjerne Dr Who helt til klokka plutselig er 03.00. Vi er begge utpregede b-mennesker.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Dette er bare noe av alt det herlige Remi har laget. ❤ Ettersom jeg allerede er inne på temaet mat, kan jeg nevne at det også på Modum var kulinariske fristelser. Jeg hadde mye besøk, og det ble en del grilling. Jeg prøvde meg både på marinerte laksebiter på grillspidd og mozzarella surret i spekeskinke og rosmarin. Jeg fikk også teken på den tilhørende salaten, også denne med blant annet mozzarella.

Disse godbitene ble konsumert da jeg hadde besøk av min venninne Liv Katrine og hennes samboer. Fine folk. Vi hadde en koselig dag i det fine været, som var som bestilt. Det ble tid til både bading, grilling og en tur til Bråtan før de dro tilbake igjen til Bærum på kvelden.

Badelykke i deilig vann.

På Bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på Bråtan.

Under besøket, fant jeg ut at jeg skulle ta frem noen brettspill. Man var jo tross alt på hytta. Vi spilte både Stigespillet og Ludo, og det kom frem at noen av oss virkelig var dårlige tapere, ikke meg for en gang skyld. Eller nå lyver jeg kanskje litt. Jeg er ikke glad i å tape, men jeg var ikke den verste denne gangen. Samboeren til Liv Katrine er, om mulig, enda mindre glad i å tape. Det var rett og slett utrolig morsomt.

Gode gamle Ludo.

Ettersom det er begynt å bli sent, og det er veldig varmt å ha datamaskinen på fanget, velger jeg å avslutte for denne gang.

Ha en fortsatt god sommer!

Legg igjen en kommentar

Posted in Hytta, Meg, Sommer, Sosialt and tagged bade, Blomkålsuppe, Chablis, fluer, grille, griser, hytta, Sommer, varmt. Bookmark the permalink.

Hot hot hot!

Posted on juli 17, 2014 by iboblasi

Fantastiske sommer. Det er varmt i været, jeg har fått i det minste et lite grunnlag av brunfarge på kroppen, og det er helt ok å ta seg en dukkert i Tyrifjorden, ja mer enn bare ok, det er helt herlig. Det er slik en sommer skal være. Slik jeg husker de var før da Øyvind, min tremenning, og jeg omtrent bodde på stranda, mens våre foreldre maste om at vi ikke skulle svømme for langt ut. Mye har endret seg, men samtidig ikke. Øyvind og jeg har badet i Tyrifjorden, og min mor er fortsatt opptatt av at vi ikke skal bevege oss for langt ut på dypet. Heldigvis er det utrolig langgrunt der vi bader. Det er også god sandbunn, ikke som på Steintangen, hvor det, ikke så overraskende er ganske steinete. Stranda tilhører min tante og onkel, og vi har masse gode sommerminner knyttet til den. Men også noen ikke fullt så gode, som da Øyvind fikk sandlopper og omtrent klødde av seg huden. Jeg var heldig og slapp unna, bank i bordet. For å komme ned til Tyrifjorden, må vi først over et jorde, og så gjennom en liten «jungel». Jeg har mange ganger vurdert å ha med meg en hagesaks, men det blir bare med tanken. Jeg er så lat. Vi manøvrerer oss gjennom kratt og gjør vårt beste for å unngå brennesle. Jeg klarer allikevel alltid å ha et par ublide møter med denne sinte planten før jeg har kommet meg ned til vannet.

Klar for stranda.

På vei ned til stranda.

Gjennom «jungelen».

Svett og blemmete løper jeg ned til vannet mens jeg slår irritert etter den like irriterte kleggen. Jeg kjenner mange som bare kaster seg uti vannet uansett temperatur. Slik er ikke jeg. Jeg bruker evigheter med å seigpine meg. Det er lettere når det er bølger, da får man vann, som kjennes veldig kaldt ut, over sin overopphetede kropp, litt raskere, om enn noe ufrivillig. Nå høres det ut som om jeg ikke liker å bade, men det gjør jeg faktisk. Jeg setter pris på alle disse tingene ved badeprosessen. Fordi når man har kommet seg uti vannet og begynt å svømme, så viser det seg at vannet er deilig og solen varmer mot fjeset der man svømmer gjennom de varme og kalde strømmene. Hadde foretrukket bare varme strømmer, men slik er det ikke.

Øyvind plasker og koser seg.

Dette hodet er da altså meg.

Øyvind og jeg tar en «strandselfie».

Når vi er ferdig med å ta bilder av hverandre som vi skal sende til andre for å gni det inn at vi har ferie, mens de er på jobb i varmen, er det på tide å skifte på seg nytt tøy og stappe de sandete føttene ned i fuktige sko. Jeg har gitt opp å ha sokker i skoene. Det blir for mye styr. Jeg blir bare sint på sokkene. Det er en egen kunst å manøvrere på seg undertøy uten å få altfor mye sand i trusa. Noen ganger gidder jeg ikke skifte, men går opp i badetøyet. Det er utrolig så mye oppmerksomhet man får om man går i bikini langs en riksvei. Egoboost.

Den første uka i ferien min, fikk vi gjort ferdig det aller siste soverommet som trengte oppussing. Nå høres det ut som om jeg har mange soverom. Jeg har ikke det, det er bare to, men det er mye jobb allikevel. Det har blitt superfint. Jeg er helt over meg av interiørlykke. Ideene mine, som mamma mente var teite og ikke kom til å gjøre seg, viste seg å være gode. Vi begynte, som vanlig med å klæsje sperregrunn på veggen. Det var kjempekjipt, svetta som en gris og banna som en bryggesjauer. Heldigvis er det ikke så lett å søle med denne type maling, da den som tidligere nevnt er som lim. Det var mye morsommere da vi skulle male med hvitt og caffe latte. Lettere å søle også da vel og merke. Vi brukte lady, silkematt maling. Føler for å gjøre som Nigella, og stryke fingrene over veggen mens jeg roper».Gorgeous! gorgeous!». Var ikke så gorgouse i begynnelsen da, heller rotete og jævlig.

I maleprosessen.

Alt måtte flyttes inn i stua.

Det tar form.

Etter at vi, mamma og jeg, hadde gjort oss ferdige med alt av maling på veggene, kunne vi begynne å henge opp ting og rydde inn igjen. Det er alltid dette som er det morsomste. Jeg har i en lang periode samlet på eplekasser, med det for øyet å male dem i diverse farger for å henge dem på veggen. Dette var litt pirkearbeid, men det ble fint. Deretter kjøpte jeg inn diverse pynt og gjenstander som passet til hver kasse og dens tilhørende farge.

Den gråbrune kassen.

Den hvite kassen.

Den grønne kassen.

Alle kassene.

Legg merke til de fine veggklistremerkene. Passet ypperlig på et soverom, og var på tilbud. Fant ut at hobbybutikken på lillehammer, «Hobbitten», hadde satt ned klistremerkene fra 144 til 19 kroner, noe som førte til at jeg hamstret.

Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.

På jakt etter passende interiørvarer, har jeg vært innom en god del butikker. Jeg har blant annet kjøpt noen greiner da jeg var innom en blomsterbutikk i Vikersund, og noen pyntefugler fra en tilsvarende butikk i Lillehammer. Planen var å ha greiner med fugler i. Man kan jo tenke at kvister ikke trenger å koste noe, man kan bare ta seg en liten tur i skogen for å samle, men jeg tror ikke man finner slike fine pyntegreiner i Norge. Er ganske sikker på at de er importert. Jeg fant en passende vase i en butikk i Vikersund som drives av en polsk dame. Der er det masse spennende polske interiørvarer til en ganske rimelig penge. Videre måtte jeg ha oasis, en slags papplignende substans som greinene festes i. Over der igjen helte jeg noen brune pyntesteiner. Jeg er overmåte fornøyd med resultatet.

Jeg har også fått nye gardiner på soverommet, eller gardin er nok et mer dekkende ord, da det strengt tatt bare er en. Gardinstoffet er kjøpt på Cevita i Vikersund, hvor de også har sydd den.

Den nye gardinen og min gamle settekasse.

Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.

Ettersom det ikke var noe godt lys på dette soverommet, bare en eldgammel leselampe som ikke egentlig virket, var det nødvendig å finne en ny. Denne fant jeg på Lampehuset på Gulskogensenteret. Den var litt i overkant dyr, men den passet så godt inn sammen med resten av interiøret.

Fine leselampen.

Alt i alt, tror jeg at dette soverommet har blitt det aller fineste rommet i hytta, i hvert fall hittil. Jeg har stadig vekk små og store oppgraderinger også andre steder. Da opphavet og jeg var innom den store Fretex-butikken på Åsiden i Drammen, kom jeg over en gammel telefon. Den virket selvfølgelig ikke, men jeg visste med det samme at den kom til å ta seg bra ut på hytta. Mamma protesterte, og mente det var dumt å betale 250 kroner for en gammel, ubrukelig telefon. Og hvor skulle jeg ha den hen? Hun måtte bite i seg de ordene, da hun så resultatet.

Det ble ikke feil dette her. Apparatet fikk plass i stua.

Også i gangen har det skjedd et og annet.

Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.

Nye lysegrønne lys.

Da vi var på Gulskogensenteret, var vi også innom dyrebutikken Buddy, hvor vi møtte på denne karen.

Pappegøye.

Denne pappegøyen er til forveksling lik en som pleide å være i en dyrebutikk på Lillehammer. Den er dessverre død nå, da det begynte å brenne i butikken og alle dyrene, bortsett fra noen fisker, omkom. Veldig trist å tenke på de små individene. Får vondt inne i meg når jeg tenker på det. Når man er på Gulskogensenteret, er det ikke langt til Gulskogen Gård, et sted som så absolutt er verdt et besøk. Hver gang jeg er der, pleier jeg å lete etter fjær som påfuglene der har etterlatt seg. Disse fjærene gjør seg i interiørsammenheng. Dessverre er det sjelden jeg kommer over noen. Jeg tror nok det for det meste er barn og jeg som samler på disse fjærene.

Påfugler og ender på Gulskogen Gård.

Fine parken.

Man kan ikke annet enn å kose seg når man befinner seg i disse herlige omgivelsene. Hadde jeg bodd i Drammen, ville jeg ha tilbrakt mye tid i parken med en bok og et pledd. Hvis jeg noen gang skal gifte meg, skal jeg gjøre dette her omgitt av trærne og påfuglene. I tillegg til disse småturene med opphavet til Drammensområdet, har jeg også vært en del hjemme. Jeg har hatt besøk av fine folk, som har hatt lyst til å se hvordan jeg har fått det på hytta, og for å tilbringe tid med meg da. Mine gode venner Hege og Anders har vært på dagstur fra Oslo. De måtte naturligvis skrive litt i hytteboken etter besøket. Mulig de følte seg en smule tvunget, da jeg tok den frem allerede da de kom.

Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.

Også min gode venninne Ragnhild, og hennes lille datter Heidi, var på besøk. Jeg har funnet ut at jeg har en litt skremmende latter, som får babyer til å begynne å gråte, og heller ikke Heidi var noe unntak. Etter at hun hadde tørket tårene, prøvde jeg å tone ned latteren noen hakk. Er jo trist om babyen skulle gråte hele tiden, tross alt. Ikke bare babyer har reagert når jeg virkelig setter i gang med å le. Jeg har en kompis som pleide å si at han alltid skvatt litt. Latteren kom så plutselig og voldsomt. Jeg kjenner jenter som har søte, trillende og sjarmerende latter. Jeg er ikke en av dem. Jeg er sikker på at ikke babyer gråter når de ler. Men nok om det. Her er et bilde av Hege og Anders.

Fineste folka ❤

Er de ikke søte sammen? Det var jeg som spleiset dem, og nå har de vært sammen i 4 år. De skal til og med gifte seg, ikke på Gulskogen Gård da, men i Oslo. Det blir koselig. Lurer på hva jeg skal ha på meg. Det er ikke før om et år, men en jente må jo planlegge litt, eller hva? I tillegg til turene opp og ned til stranda, har jeg også vandret litt i skogen, eller på stien da, for å være helt nøyaktig. Sammen med Øyvind og mamma, trasket vi opp til Bråtan, hvor mammas beste venninne bodde da de begge var små. Det er ganske bratt opp til Bråtan, men verdt turen. Det er nydelig utsikt derfra. Det er noen andre som eier stedet der nå, men de er heldigvis sjelden der.

Øyvind på Bråtan.

«Det er en ny bobleheks i byen».

Det synes ikke på bildene, men det var grusomt mye mygg, knott og andre små insekter som biter og suger blod der oppe. Vi var der til vi hadde tatt noen idylliske bilder, noe som ikke var så helt lett ettersom vi alle konstant slo etter insekter. Deretter tuslet vi nedover igjen, til iskald ferskencider og myggspiral. Sistnevnte virket ikke. Cideren var god. Jeg har kommet over en cider som smaker som fersken-iste. Den beste hittil synes jeg. Drikker egentlig svært sjelden cider. Det går mest i vin, øl og sist men absolutt ikke minst, champagne. Ingen sommer er komplett uten i hvert fall en tur til Blaafarveværket og Drammen sentrum. Vi har unnagjort begge turene. På Blaafarveværket var det mye folk, altfor mange. Det var trykkende hett, og uansett hvor man beveget seg, var det noen som gikk irriterende sakte foran en. Det var ille nok i friluft, men helt umulig når man befant seg inne i en butikk. Jeg hadde tenk å kjøpe noe, men det var umulig. Det sto folk i veien over alt. Håpløst. Følte meg fristet til å fortelle dem at de kunne stå og snakke om jobbene sine et annet sted og ikke foran de forskjellige pyntegjenstandene jeg hadde lyst til å ta en liten titt på. Jeg gjorde ikke det, men trampet heller ut av butikken, voksen som jeg er, ha ha, for å kjøpe meg et glass med iskald hvitvin. Jeg drakk den opp, mens lus fra de stygge pelargoniaer krøp på meg. Selv dyrene på «Barnas Gård» var en skuffelse. Ingen av dem var interessert i kos, bare i å spise gress.

Drammen var en bedre opplevelse, selv om den også ble noe amputert ettersom mamma ikke var helt i form. Allikevel rakk vi å konsumere deilig mat på «Cafe Unique» og jeg fikk litt utløp for mitt shoppingtrang.

En iskald øl i Drammen sentrum.

De hadde overraskende god mat på denne cafeen, og en ganske kjekk bartender. Det er ikke feil det. Jeg spiste en utrolig god blomkålsuppe, med bacon, brød og aioli og mamma spiste bakt potet med diverse tilbehør. Blir sulten bare jeg tenker på det.

Deilig mat på «Cafe Unique».

Etter maten tuslet vi litt rundt. Det er så koselig på Bragernes Torg synes jeg. Det er visst også det største torget i Norge er det blitt meg fortalt. Ikke dårlig.

Fine Torget.

Mot slutten av Drammensoppholdet kom jeg over denne veggen her. Måtte bare ta bilde av den. Litt morsomt synes jeg.

Bla bla, mumle mumle.

I går kveld var Øyvind og jeg på besøk hos Ragnhild, John og lille Heidi. Det var veldig koselig. Etter at Heidi hadde lagt seg ble det litt grilling.

Fine folk 🙂

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av solnedgangen sett fra hytta mi. Jeg blir tydeligvis aldri lei av å ta bilde av solnedganger.

Fine solnedgangen.

Legg igjen en kommentar

Posted in Meg, oppussing, Sommer, Sosialt, Uncategorized and tagged bade, Drammen, eplekasser, Fretex, grilling, Gulskogen Gård, Gulskogensenteret, hytta mi, oppussing, såpebobler, Sommer, Tyrifjorden, veggklistremerker. Bookmark the permalink.

I feriemodus

Posted on juni 25, 2014 by iboblasi

Nå er det ikke så fryktelig lenge til Norstat stenger for sommeren, og det er tvangsfri, også kjent som ferie. Jeg har allerede fått en forsmak på dette, da jeg forrige helg var på minicruise til København med DFDS Seaways. Turen hadde jeg fått i gave av min gode venn Lars. Vi var fire stykker som reiste. Med godt humør og kofferter på slep, dura vi ivei til hovedstaden. På veien fra Oslo S til Vippetangen måtte vi imidlertid stoppe opp for å «lukte på blomstene», bokstavelig talt.

Turist-i-Oslo-selfie.

En hel eng av fine lilla blomster av ukjent opphav, jeg er ikke videre god på blomster. Jane mente de luktet litt krydderaktig, men jeg var nok litt tett i nesa for jeg kjente ingen ting. Videre sjekket vi inn på båten, både fysisk og på facebook, og så var det bare å sette fra seg bagasjen og gå på oppdagelsesferd. Det var stemning for å sjekke om boblebadet var åpent. Det var det. Av med klærne og på med den litt for trange bikinien, kan ikke huske at trusa var så vond å ha på seg. Den har nok på mystisk vis krympet i vask ja… Inn med magen og ned i det varme vannet. Deilig. Det eneste som manglet nå var et glass champagne og kanskje et jordbær eller to. Det manglet fremdeles da vi hadde sittet der en stund. Tydeligvis ikke lov å ha med seg i boblebadet nei. Etter at vi alle hadde fått svømmehud-tendenser, var det på tide å komme seg opp av bassenget og tørke seg på det beskjedne håndkleet vi hadde fått utdelt. Savner de store blå håndklene med DFDS Seaways på som de hadde før. Pleide å stjele med meg et hjem hver gang jeg var med båten. Vil tro at jeg kanskje ikke var den eneste, noe som sikkert førte til at man valgte å erstatte dem med de kjipe små hvite. Etter turen i boblebadet, var det diverse turer på dekk, og i taxfree-butikken. Jeg handlet inn champagne og chablis til en, etter forholdene rimelig penge, deretter travet jeg inn på kasinoet og tapte de pengene jeg sparte på å handle alkohol i taxfree`n. Jeg tapte litt, men jeg fikk i det minste en gratis drink mens jeg var der da.

Man blir sulten, og litt tørst, av å tape penger, så vi bestemte oss for å spise litt. Spisingen ble etterfulgt av alkoholkonsum, noe som som igjen førte til dansing til levende musikk i showloungen.

Champagne av typen Piper. Kjempegod.

God stemning.

Jeg har gjort det til en vane å ta et bilde eller ti hver gang jeg ser en vakker solnedgang, og turen til sjøs var selvfølgelig intet unntak.

Vakker solnedgang.

En stund etter at sola hadde lagt seg, tok også vi kvelden og dro to og to til hver vår lugar. Lars og jeg gjorde oss klare for kvelden og la oss i de ikke altfor myke sengene. For min del gikk det greit, men min romkamerat syntes nok det gikk litt mindre greit da han sikkert vred seg et titalls ganger og mumlet at senga var vond. Ettersom jeg sover veldig lett, og må venne meg til at folk sover i samme rom som meg, sov jeg nok ikke sånn veldig mange timer den første natten, men jeg rakk visst allikevel å snakke i søvne. Noe om å dra til København. Det er innafor. Kunne jo tross alt ha vært noe flaut. Å stå opp morgenen etter var i mangel av andre ord grusomt. Jeg er til vanlig ingen morgenperson, og jeg kan sove en hel dag om jeg går inn for det, så å si at jeg var trøtt er en sterk underdrivelse. Allikevel var jeg ved godt mot, og sto opp klokken 08.00 for å vaske håret. Jeg prøvde blidt å hilse godmorgen til min ledsager,men han er nok heller ikke noen morgenperson, for svaret jeg fikk tilbake var ikke like blidt. Etter at vi begge var blitt mennesker, eller i hvert fall så ut som to, lette vi opp frokostsalen og kjøpte oss frokost. Det var deilig mat der.

Digg frokost.

Etter frokosten møtte vi de to andre i vårt reisefølge, og ble en del av den store klyngen mennesker som presset seg fremover for å komme ut av båten. Om det var mangelen på søvn, lite oksygen, varmen eller at jeg så en som hadde skadet seg og plutselig tenkte veldig mye på blod, vet jeg ikke, men plutselig svartnet det for meg og vips så lå man på gulvet. Jeg rakk å legge meg der selv da før det gikk virkelig ille. Heldigvis trengte jeg ikke å ligge der så veldig lenge før jeg følte meg bra igjen. Vi kom oss ut av båten og ombord i en av gratisbussene som går til Kongens Nyhavn, eller sentrum om du vil. Her rakk vi akkurat en buss videre til tivoliet. På bussen viste det seg at vi måtte betale i danske kroner, og da kun med mynter som vi skulle legge på en automat. Jeg var den eneste som faktisk hadde det. Sjåføren må ha skjønt at vi var forvirrede turister, så han lot de tre andre reise gratis. Hyggelig kar. Sikkert ikke første gang han blir utsatt for dette. I nærheten av tivoliet, måtte vi ha påfyll av kaffe.

Kaffe latte.

Da det var lengre mellom hver gang noen gjespet, trasket vi bort til tivoliet og kjøpte billetter. Lars og jeg hadde ikke noen voldsom trang til å kjøre med karuseller, men Jane og hennes datter Elise gjorde det. I motsetning til våre karusellglade venner, drakk vi øl og spiste pommes frittes i sola. Etterpå var det å sjekke hva som var i bodene. Jeg prøvde meg på diverse spill og fikk dette til i varierende grad. Etter en stund hadde jeg samlet meg opp så mye poeng at jeg kunne velge meg noen bamser. Jane vant også bamser, ved hjelp av en maskin hvor man fanger dem med en mekanisk klo.

Jane «fanger» bamser.

På tivoli.

Jeg shoppet overraskende lite under tivolioppholdet, faktisk bare noen smykker. Her er et av disse:

Sju timer i København går veldig fort, og plutselig var det igjen tid for å komme seg tilbake til båten. En av oss valgte å ta en etterlengtet høneblund på lugaren, mens resten av oss satt på dekk sju og spiste potetgull og surfet på nettet. Dette var det eneste dekket med wifi. Vi bestilte oss bord på en restaurant, og tok så noen drinker mens vi ventet på at det skulle bli tid for å spise. Maten var veldig god, og jeg unnet meg også dessert. Etter maten dro vi til showloungen igjen. Ettersom jeg fremdels var helt latterlig trøtt, og ikke hadde hatt noen timer på øyet, mer eller mindre satt jeg og sov i stolen. Etter en stund innså jeg at nok var nok, så jeg kjøpte meg noen glass champagne. Er det noe som alltid hjelper på humøret og stemningen så er det champagne. Dette førte til at man også dette gangen danset til ut i de sene nattetimer, eller vel.. til rundt klokken 01.00 da. Tidlig å kaste inn håndkleet, jeg er klar over det, men jeg står vanligvis ikke så tidlig opp. Denne natten sov jeg mye bedre, noe som jeg tror også var tilfellet for Lars. Vi startet dagen etter med en frokost på lugaren bestående av ostepop og Prosecco. Frokosten sin det. Næringsrik og smakfull, vel smakfull da i det minste. Glade og sprudlende ble vi kastet ut av lugaren av rengjøringspersonalet. Ingen kø eller trengsel denne gangen nei. Lars fant noen han kunne snakke litt polsk med mens jeg gjentok det eneste ordet jeg kunne på polsk:»Nostrovia!», som betyr «skål»! Damen smilte høflig. Hun følte vel hun måtte. Ute igjen,traff vi på resten av våre venner. Spaserturen til Oslo S gikk lekende lett, sikkert mye fordi jeg faktisk var ganske brisen.

Det er alltid litt trist når en ferietur er over, så vi besluttet derfor å utsette togturen til Lillehammer noen timer for å traske litt rundt i Oslo. Noen av butikkene i Karl Johans gate var søndagsåpne, så det ble litt shopping også. En topp og en kjole fikk nytt hjem hos meg etter at jeg tok veien innom «Planet». På en subway ble vi kjent med noen hyggelige folk, som slo seg sammen med oss. De ble med oss videre til Operataket. Det er alltid artig å bli kjent med nye mennesker. Været kunne ha vært bedre, men stemningen var absolutt på topp.

På Operataket sammen med våre nye bekjentskaper.

Etter en stund var det imidlertid på tide å komme seg hjem igjen til hverdagslivet der striskjorta og havrelefsa ventet trofast. Vi fikk selskap av den ene av de to vi ble kjent med i Oslo, da hun bor på Vinstra. Koselig jente. Vi var en ganske daff gjeng som satt på toget hjem. Jeg må innrømme at jeg duppet av litt inne i mellom. Vel hjemme var det å legge seg tidlig og få tatt igjen litt søvn.

Turen til København er for øvrig ikke den eneste lille ferien jeg har hatt i det siste. Helgen før, var jeg i hovedstaden på besøk hos mine gode venner Hege og Anders. Det var utrolig koselig. Det ble masse trasking rundt omkring i finværet, litt shopping og jeg gjorde meg kjent med TGI Fridays. Må innrømme at vi ble ganske gode venner, Fridays og jeg. De har deilig mat og herlige drinker. Etter å ha smakt en «Mudslide» der, fant Anders ut at dette måtte han og Hege prøve å lage selv. Utstyrt med pågangsmot, kremfløte og diverse andre ingredienser, mikset og og trikset de til de kunne vise til et deilig resultat. I hvert fall var det godt i begynnelsen. Det var muligens litt vel mye fløte i drinken, for ingen av oss orket mer enn halvparten før vi gav opp. Det ble rett og slett litt mye av det gode.

Mudslide.

Om sommeren er Oslo en festivalby, og denne helgen var det Norwegian Wood. Vi kunne sitte på verandaen i Jørstads gate og høre på konsertene uten å betale en krone. Luksus. I det siste har jeg begynt å spise sushi. Vi bestilte derfor fra en sushirestaurant lørdagen og plasserte oss selv i Frognerparken i sola. Det var en verden av forskjell mellom det man får kjøpt på Kiwi og det man får på restaurant. Herregud så godt det var. Det var heller ikke feil med en øl til å skylle herligheten ned med. Da det ble kveld og vi var slitne,trakk vi inn i den koselige leiligheten for å se noen episoder av «Black Books» og «Father Ted». Det er så fint med venner som har lik humor som en selv. Det ble ingen fyllehelg, selv om det ikke er mangel på sprit hos Hege og Anders. Tror egentlig at de samler på det, det blir liksom aldri mindre.

Et lite utvalg av hva men finner i hyllene til vertskapet.

Det har også skjedd ting på interiørfronten i det siste, ikke sånn fryktelig mye, men litt. Her om dagen fant jeg ut at hobbybutikken vår «Hobbitten» hadde salg på wallstickers. De var nedsatt fra 149 til 19 kroner. Dette var gode nyheter, så jeg hamstret selvfølgelig inn og klistret ivrig opp på veggene. Muligens har det blitt litt mye nå. Jeg vet ikke.

Kitchen-wallsticker.

I love chocolate.

Bon appetit.

Jeg har en del andre stickers også, men de tar jeg med meg på hytta. Skal snart dit for å pusse opp det siste rommet. Blir artig å se hvordan det blir etterhvert. Jeg har så mange ideer og tanker som svirrer rundt. Kjenner jeg meg selv rett, og det tror jeg at jeg gjør, så havner det vel ratt noen bilder av oppussingen på bloggen i løpet av sommeren. Håper det blir en fin, varm sommer. Hvis ikke må man jukse litt og ta sol. Og med disse vise ordene, avslutter jeg for denne gang. Takk og hei, leverpostei. Noen som tok den referansen eller?

Legg igjen en kommentar

Posted in Meg, oppussing, Sommer, Sosialt, Uncategorized and tagged øl, Blackbooks, boblebad, champagne, DFDS Seaways, Father Ted, ferie, kasino, København, Mudslide, Norwegian Wood, Operataket, Oslo, Planet, taxfree, tivoli. Bookmark the permalink.

Sommerlykke

Posted on juni 10, 2014 by iboblasi

Det slo meg nå nettopp, da jeg browset gjennom noen bilder, at jeg har vært særdeles lat på blogg-fronten i det siste. Dette kan jeg jo ikke la meg selv slippe unna med, slurving med oppvask og prokrastinering rundt jobbsøknader ja vel, men ikke bloggingen. Hva er så nytt? Tja, mye og ingen ting. Det er nå endelig blitt ordentlig sommer, og jeg trives som fisken i vannet, med «tanning» på tak-terrassen til min gode venn Lars, og non-stop gomling av min nye dille «brunost-is». Jupp, du leste riktig. Is med brunostsmak altså. Det er rett og slett utrolig godt. Denne smakfulle fristelsen er å få kjøpt på «Cafe Stift». De selger, i tillegg til isen, også mye annet godt. Verdt et besøk med andre ord.

Brunost-is, Carlsberg og potetgull med salt- og eddiksmak. Yummy ❤

Jeg «tanner»

Lars «tanner»

Et annet sted jeg har blitt litt glad i i det siste, er «Pannekakehuset». Her selger de, suprise suprise, pannekaker med diverse tilbehør.

Små pannekaker med bacon og maple-sirup.

Dette er naturligvis ikke et sted man burde besøke hver eneste dag, med tanke på det ganske så heftige kalori-inntaket, dog er det lov å unne seg et lite besøk i ny og ne. Jeg inntok faktisk frokosten min der i dag. Litt heftig frokost, men det var det jeg hadde lyst på, og i det siste har matlysten vært litt lunefull. Resten av dagen har jeg spist ostepop-baller. Ikke noe annet, bare ostepop-baller. Men over til noe annet. Det har vært «Litteraturfestival» i Lillehammer, og i kjølevannet av denne har man møtt på en og annen kjendis. Dette er alltid stor stas, særlig når det blir tid til en «kjendis-selfie». Og det blir tid, jeg går nemlig inn for at det skal bli tid. Jeg fikk ikke med meg så mye av programmet dette året, grunnet latskap. Jeg var for lat til å sjekke ut programmet, og da jeg endelig fikk surret meg til dette, var det mye som var utsolgt. Var oppriktig lei meg for at jeg ikke fikk med meg seansen med Jo Nesbø. Heldigvis fikk jeg med meg pub-til-pub-runden, der blant annet Knut Nærum hadde høytlesning fra boka «Busemannen, jeg kjøpte den i dag, som er en parodi på Jo Nesbø sin karakter «Harry Hole». Jeg gleder meg til å lese boka.

Pub-til-pub-runden endte på Håkons pub.

Her sitter jeg med min venninne Thale, som jeg ser så altfor sjelden, da hun bor i Oslo. Synes det er litt morsomt at vi begge er kledd i striper denne kvelden, ettersom dette ikke på noen måte var avtalt.

Tok en «selfie» med Knut Nærum.

På Felix pub. Høytlesning.

Jeg har for øvrig ikke bare tatt «kjendis-selfier». «But first, let me take a selfie…» Ved festlige anledninger med festlige folk, har kameraet lett for å få en stor rolle.

Festlige folk ved en festlig anledning.

Her er Jane og jeg hos vår venninne Rita. Vi drakk vin, spiste ost og danset til bra musikk.

Etter en kveld på byen, som i de aller fleste tilfeller ikke tar slutt før noen uttaler de magiske frasene :»Nå har vi stengt» var det på tide å takke nei til diverse forespørsler om nachspiel, og komme seg hjem for å bysselalle. Det var jo tross alt jobb dagen etter, noe som i utgangspunktet hadde virket som en kjempegod ide` før jeg visste at jeg kom til å ende opp på byen. Dagen derpå var heldigvis ikke så ille som jeg hadde fryktet. Vi fikk nemlig besøk av en søt, noe forvirret, liten skapning. En linerle hadde kommet seg inn på pauserommet, men hadde visst glemt hvordan den skulle komme seg ut igjen. Den flakset litt hit og dit, og jeg knipset vilt med kameraet i håp om å få noen fine bilder. Det fikk jeg.

I lufta.

Den satte seg på et bilde, og passet i grunnen bra inn der.

Vi fikk hjulpet den ut igjen, før den ble altfor hjerneskadd av å kollidere med de vinduene som ikke var åpne. Siden det er sommer, er det essensielt at vi har åpne vinduer og vifter i gang. Det er varmt. Missforstå meg rett, jeg klager ikke på varmen, ikke egentlig. Vi har heldigvis en omtenksom sjef , som kjøpte is til oss i dag. Det hjalp masse.

Is på jobb.

Jeg velger å avslutte dette innlegget, begynner å bli trøtt, med to vakre bilder av naturfenomener. Regnbuen er tatt fra tak-terrassen til Lars, og kirken i solnedgang er tatt mens jeg var på vei bort til Jane. Ønsker alle en god natt.

Regnbue.

Solnedgang.

Legg igjen en kommentar

Posted in Meg, Sommer, Sosialt and tagged brunost-is, Busemannen, Harry Hole, Jo Nesbø, kjendis-selfie, kjendiser, Knut Nærum, Litteraturfestivalen, ostepop-baller, selfie, Sommer, tanning. Bookmark the permalink.

Tavledilla

Posted on april 12, 2014 by iboblasi

Det har ikke gått mange dagene siden jeg blogget sist, allikevel følte jeg at jeg bare måtte legge ut flere bilder av hva jeg har bedrevet tiden med de siste dagene. Jeg har rett og slett blitt bitt av basillen. Jeg ser potensielle tavler over alt, på vegger og i tak og ja, strengt tatt i alle rette overflater. Jeg fikk en innskytelse en dag jeg så på «Paradise Hotel». I oppholdsrommet på hotellet, henger det en slik fin og lang tavle. Denne fikk jeg lyst til å gjøre et forsøk på å kopiere. Jeg snek til meg en av gulvlaminat-plankene til pappa, og satte i gang med malingen. Jeg benyttet meg av svart tavlemaling. Etter tre strøk var tavlen ferdig, men den var fremdeles litt naken. Her var det nødvendig med en ramme rundt. Enda en av laminat-plankene ble beslaglagt. Pappa hjalp til med sagingen. Vi brukte minst tre elektriske monstre av noen sager. Hver gang jeg er hjemme, blir jeg introdusert for en ny sag. Lurer i mitt stille sinn på hvor mange han egentlig har. Når det gjelder det proffe utseendet på den ferdige rammen, har jeg ikke bidratt noe særlig. Det var pappa som skar i vinkler og kuttet dem så de passet sammen. Rammen ble limt på ved hjelp av trelim, og så var det bare å vente på at det hele tørket. I morgen skal den skrus opp på på hytta over døren i stua.

Den ferdige tavlen

Mens pappa saget og fikset, utnyttet jeg tiden til å beise noen plastbokstaver fra Panduro. Familien Andersen var på shopping i Drammen i går. Vi var også innom Gulskogensenteret. Jeg har lenge lett etter bokstaver som kan stave «Hytte», eventuelt «Cottage». Jeg har lett i mang en interiørbutikk, men disse bokstavene er bare ikke å oppdrive. Det er bare «Love» og «Home» så langt øyet kan se. Det holder jo ikke. I går trodde jeg at jakten var over. Jeg fant en del bokstaver, men det var såpass utplukka at det hverken var mulig å fnne H-er eller T-er. På «Panduro», derimot, var det bokstaver fra a til å. Man må riktignok behandle dem selv, enten ved å lakkere, male eller beise dem. Jeg valgte sistnevnte alternativ.

Bokstaver fra Panduro

Jeg har laget en gave til en god venninne av meg og datteren hennes, en setning som faktisk tok meg en god stund å skrive grunnet «Underholdningsavdelingen» på «NRK». De er virkelig utrolig morsomme, umulig å ikke la seg rive med. En liten digresjon her altså, men tilbake igjen til tavlen. Her er den:

Gaven

I morgen skal jeg feste to oppheng til den, slik at de får hengt den opp. Her har jeg ikke bare brukt svart tavlemaling, men også rosa. Da jeg først var i gang, malte jeg like godt litt mer med rosa, og festet på hvit netting. Da jeg også lager kort, har jeg den fordelen at jeg har masse pyntestæsj liggende, noe som også gjør seg på tavler.

Rosa tavle

I tillegg til svart og rosa, har jeg testet ut turkis maling. Jeg synes i grunnen at dette også er en kul farge.

Turkis tavle

Jeg avslutter innlegget med et bilde av arbeidsbordet, hvor pappa var framsynt nok til å insistere på at vi la på et plastikktrekk, da dette også er stuebordet.

På arbeidsbordet

Da er det kvelden på meg. Planen videre er å se på tv uten å stappe i meg noe fra matskapet. Jeg er fast bestemt på at ostepoppen skal få ligge i fred for mine grafsende fingre. Fast bestemt, ja. Jupp.

Legg igjen en kommentar

Posted in Hytta, Meg, oppussing and tagged elektrisk sag, gave, Paradise Hotel, rosa, tavle, tavlemaling, turkis. Bookmark the permalink.

Tidlig påskeferie

Posted on april 9, 2014 by iboblasi

Om en uke er det påske, og jeg er klar som et påskeegg. Jeg har for så vidt tyvstartet litt på ferien. Det er deilig med to uker fri som man kan fylle med påskegodt og «pottis», eller i mitt tilfelle brokkoli og squash. Det er lett å bli en stillesittende sofapotet om man ikke passer på. Jeg har heldigvis insistert på at vi skal fylle kjøleskapet med diverse grønnsaker, noe som har ført til forvirrede spørsmål av typen :»Hvordan tilbereder man denne da Kristin»? Ikke mye grøntfor å spore her i gården nei. I tillegg til å gjøre dette desperate forsøket på å unngå bli til forveksling lik et påskeegg fra Freia, husk man blir hva man spiser, har mamma og jeg påbegynt prosessen med å male den siste veggen i stua på hytta. Den skal bli Caffe latte. Vi har allerede unnagjort den kjipeste delen, der man maler med noe som heter «Sperregrunn». Man trenger ikke ha allverdens fantasi for å se likheten mellom «Sperregrunn» og lim. Der sto vi altså og gjorde vårt beste for å påføre denne seige guffa jevnest mulig. Det ble ikke veldig bra. Heldigvis er det bare den morsomme delen som gjenstår nå. Vi har gjort oss ferdig med det ene toppstrøket. Det er bare ett til to strøk igjen. Det skal gjøres «i morgon, i morgon, men ikkje i dag». I dag er vi nemlig slitne etter en aldri så liten shoppingrunde i «Vikersund City». Intensjonen var å handle litt mat, men vi rakk å stikke innom alt fra «Byggpro» til «Bonnabutikken». Sistnevnte er en bruktbutikk i samme stil som «Fretex», bare billigere. Der fant jeg litt «gammelt» jeg falt for, og hos» Nille» og «Cevita» kjøpte jeg «litt nytt». Her er de i skjønn forening.

Gammelt og nytt.

Dette skal få en fin plass på soverommet mitt på hytta etter at jeg har pusset det opp. Regner med at det er ferdig til sommeren. Det er en god del som må gjøres med rommet, med tanke på at vi også skal male taket der, noe som i seg selv er en krevende prosess. Jeg har mange planer, og ser for meg hvordan det skal bli etter hvert. Det er med tanke på dette bildet av det nyoppussede soverommet, at jeg allerede har begynt å kjøpe inn litt diverse gjenstander, som jeg tror vil passe godt inn der. En av disse gjenstandene er en tavle jeg har laget. Tavler er nemlig den nye «dillen» min. Jeg fant ut at det eksisterer noe som heter tavlemaling, et genialt verktøy som forvandler ubrukelige plankebiter til koselige tavler med bare to til tre strøk. Vips så har man en søt liten, eller stor, tavle. Det fine med tavlemaling er at det er mer eller mindre luktfritt, i motsetning til interiørbeis.

Den første tavlen jeg lagde. Henger på kjøkkenet på Lillehammer.

Ved hjelp av denne tavlen kan jeg skrive små «ord for dagen» eller befale meg selv å «ta oppvasken». Jeg kan ikke annet enn å adlyde. Det står jo tross alt på tavla. Jeg er ganske ny i dette «tavlegamet», og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bli flinkere etter hvert, især med å kombinere tavler med trelister og diverse andre materialer. Jeg har allerede testet ut hvitlakkert netting. Det ble i grunnen ganske kult. Det fine med netting, er at man også kan feste andre ting til den, for eksempel blomster.

Tavle pyntet med diktet «Berceuse» av Andre`Bjerke, stiftet til hvitlakkert netting.

Tror denne tavlen kommer til å bli fin på hyttas soverom. Siden jeg har benyttet meg av netting, vil det også være lett å feste den til veggen ved hjelp av kroker eller skruer. Det er imidlertid ikke bare tavler jeg har laget den siste tiden, selv om det kanskje kan virke litt slik for omverdenen. «Bla bla bla tavler ditt og tavler datt». Er nok en del som ikke blir veldig overasket om de skulle få en og annen tavle i presang. Et faktum de påstår er helt uproblematisk. Får se hvor lenge de mener det da. Jeg har nemlig endelig satt ut i livet den geniale ideen det er å bruke gamle bøker som hyller. Jeg kjøpte inn bøker og trevinkler, førstnevnte fra «Fretex «og «Ting & Tøy», sistnevnte fra «Jernia», for så å feste det hele til veggen. Resultatet ble veldig kult synes jeg.

«Bokhyllene»

Jeg har også planer om å ha noen slike på hytta, mest sannsynlig på soverommet. Jeg hamstret inn noen trevinkler på «Byggpro» i dag, da de er veldig mye billigere enn på, for eksempel, «Jernia». Også spraylakk i hvitt og lilla fant veien ned i handleposen. Hvem vet, det kan jo hende jeg blir lei av all den hvite nettingen og ønsker variasjon. Jeg har for øvrig ikke bare fylt tiden min med å lage kreative ting, jeg har også vært sosial, noe som innebærer gode venner og en smule alkohol. Jeg synes jeg har vært svært så flink til å stramme inn på alkoholforbruket mitt. Jeg mener, la oss «kalle en spade for en spade» og innse at den såkalte «smula» til tider har vært et «brød». Denne førpåsketiden har jeg derimot vært flink. Fordelen med dette måteholdet er at man slipper å våkne opp med fylleangst og ødelagte møbler. Man skulle tro at man i en aldre av snart 32 hadde lært, men tydeligvis er dette noe man av uforklarlige årsaker glemmer når man befinner seg på en artig fest. Min gode venn Lars Bjørtuft inviterte i hvert fall til «Ungarsk aften». Vi var en gjeng feststemte mennesker som spiste deilig gulaschsuppe og nøt alkohol i akkurat riktige mengder. Stemningen var rett og slett helt super. Det var en fin kveld. Satser på at det blir flere slike etterhvert, da Lars har blitt veldig glad i å lage mat.

Kveldens festantrekk

Her er en aldri så liten «selfie» av antrekket jeg hadde på meg på «Ungarsk aften». I stor «hallo-bloggen-stil» må jeg bare si at dette ble ganske kult. Det består av en, ja den er utringet, topp fra Vero Moda, kule hotpants fra… jeg husker ikke helt.. strømper fra H & M og knestrømper jeg har fått av noen, husker ikke hvem. I tillegg til antrekket, brukte jeg skremmende lang tid på å påføre «ansiktet». Jeg har helt klart blitt flinkere til å lage «Smokey-eyes-effect».

Lars løfter meg

Vi var flittige med kameraet den kvelden, og her er noen av bildene.

Girlpower!

When boys missbehave

I tillegg til denne kule kvelden, har også andre hendelser lagt seg på minnet. Lillehammer, eller skal jeg kanskje si «Lillyhammer» har nemlig vært så heldig å ha huset den godeste Steven Van Zand i den siste tiden. «Little Steven» har vært i full gang med innspillingen av sesong 3 av serien med samme navn som mitt flotte bosted, altså byen, ikke gateadressen, det skulle tatt seg ut. Her sitter vi på «Nikkers» og ser på at de spiller inn scener, nærmere bestemt en scene, om igjen og om igjen og om igjen. Tar sin tid ja, det er det ingen tvil om.

Inspilling av «Lillyhammer»

Jeg har under tidligere innspillinger alltid hatt lyst til å møte hovedpersonen i serien, men det har bare aldri falt seg slik, noe som fortoner seg som svært så irriterende når det virker som om alle andre jeg kjenner har et bilde med seg om han. Både sjefen og eksen, bare for å nevne noen. Vel, denne gangen hadde jeg flaks, alle gode ting er jo som kjent tre. Lars og jeg befant oss på «Bryggerikjelleren», klare til å innta en bedre middag, mens vi surmulte litt over at vi var blitt plassert så langt inn i lokalet, da vi plutselig la merke til mannen ved bordet rett ved siden av. var det ikke noe kjent med han? Jaggu var det ikke godeste Steven «himself». Starstruck, tuslet jeg like gjerne rett bort til han og spurte om vi ved en anledning fikk lov til å ta et bilde med han og oss på. Det syntes han var greit. Det syntes vi var mer enn greit.

Kjendis-selfie

Dette er et kult bilde, selv om jeg ser ganske fæl ut på det. Lars og Steven ser bra ut da. Etter dette, dro Lars og jeg videre til»Paddys», Steven dro hjem til hotellet, han ville ikke være med videre, ja jeg spurte. På» Paddys» møtte vi Ann Kristin, og vi avtalte at vi dagen etter skulle dra opp i hoppbakken for å være statister. Ehm ja, morgendagen kom, og viljen var absolutt tilstede, men formen var det verre med. Det ble repareringspils til frokost og repareringschampagne litt senere på dagen, og på dette tidspunktet var det ganske klart at vi ikke orket å dra. Det ble pai på «Atlier Kakao» istedenfor. De paiene er virkelig helt sinnssykt gode.

Beste paien ❤

Avslutter med et bilde av Ann Kristin og meg fra «Paddys», Ønsker dere alle en god påske.

Ann Kristin og meg

Legg igjen en kommentar

Posted in Hytta, Meg, oppussing, Sosialt and tagged brokkoli, gjenbruk, Lillyhammer, Little Steven, male, påskeferie, pottis, shopping, sofapotet, Sperregrunn, squash, starstruck, Steven Van Zand, tavlemaling, tavler. Bookmark the permalink.

Livet i en boble

Author Archives: iboblasi

Vinterkreativitet og syk kaninfrøken

Partyparty

Høst 2014

Danskebåt-tur

Hot hot hot!-volum 2

Hot hot hot!

I feriemodus

Sommerlykke

Tavledilla

Tidlig påskeferie

Nylige innlegg

Arkiv

Mot pelsoppdrett

Kategorier

Meta

Blogger jeg følger

Twitter-oppdateringer

iboblasi

Blogroll

Følg Blogg via Epost

Blog Stats