I det siste har Lillebror vært så søt og kosete. Han kommer hoppende mot meg når jeg går forbi, og han strekker seg oppover beinet mitt når jeg er står inne i innhegningen. Jeg har vært flink til å gi masse kos og godis, så han forbinder meg helt sikkert med banan. Jeg traff på Veronica, den tidligere «moren» hans, og hun fortalte at han var så glad i banan at han nesten hadde ødelagt en sprøyte med penicillin med banansmak da han var liten. Vel liten har han vel kanskje aldri vært, men mindre da i hvert fall.
Lillebror koser seg med høy.
I går var Ida og jeg på 🦙 eventyr. Det begynte med at jeg så det jeg trodde var en lama på en snap fra John-Are, det viste seg å være en alpakka. Jeg fant ut at det bor noen på Brøttum, rett over grensa til Hedmark, som har to alpakkaer i hagen sin. Jeg hørte om Ida hadde lyst til å være med å hilse på dem. Det hadde hun. Vi fant frem uten problemer. Jeg ble helt overlykkelig da jeg så to utgaver av «keiser Kuzko» mumse bedagelig på noen gresstuster. Ja, jeg vet at Kuzko ble til en lama, ikke en alpakka, men til mitt forsvar så er de veldig like. Jeg gikk opp til huset og banket på, men det var ingen hjemme. Jeg hadde lyst til å høre om det var greit at vi koste med dem. Man vet jo ikke hva slags lynne de har. Jeg har ikke sånn kjempelyst til å bli bitt eller spyttet på. De var jo kjempesøte, og de virket veldig nysgjerrigepå oss, men man vet jo aldri når det gjelder dyr. Vi fikk tatt noen fine bilder.
Sååå søt 😍.
Legg merke til den hvite alpakkaen som titter frem 😂.
De ser ut som levende kosedyr.
Tygger på litt gress.
«Laaamatryne «
Vi sto der en stund, helt til det virket som om nyhetene interesse hadde gitt seg. Da tuslet vi tilbake til bilen.
Jeg har veldig lyst til å hilse på alpakkaene igjen, kanskje få lov til å klappe dem eller eventuelt gi dem et eple, om de spiser epler da. Jeg var litt gira resten av dagen. Ettersom vi hadde blitt sultne, dro vi på Nikkers etterpå og delte en søtpotetfries med aioli. Det smakte veldig godt.
Livet i en boble 