Nei, ikke filmen. Jeg sikter til «Prosjekt Byllebror «. Her om dagen var jeg pĂ„ sjekk med han. Snille Lars kjĂžrte meg. Denne gangen mĂ„tte jeg ha pĂ„ meg munnbind. De har visst strammet inn pĂ„ rutinene. Greit nok. Bra de tar Korona pĂ„ alvor, men jeg er ikke spesielt glad i disse munnbindene. Hva gjĂžr man ikke for sin pelsbaby. Glad og fornĂžyd, fordi jeg trodde jeg hadde vĂŠrt flink, vandret jeg inn til dyrlegen. Gisle heter han. Veldig hyggelig fyr. Det viser seg at sĂ„ret til Lillebror har grodd altfor fort. Vanligvis er jo det bra, men ikke nĂ„r man prĂžver Ă„ fjerne byllegĂžrr. Jeg hadde valget om Ă„ la det gro igjen ( den enkle lĂžsningen ) og hĂ„pe pĂ„ det beste, eller prĂžve Ă„ pirke opp igjen sĂ„ret. Klok av skade, valgte jeg sistnevnte. Gisle gjorde Ă„pningen stĂžrre, og jeg Ăžvde meg pĂ„ Ă„ skylle. Viktig Ă„ klare dette alene, ettersom det ikke er gjennomfĂžrbart Ă„ fĂ„ hjelp 2 ganger om dagen i en mĂ„ned. Det gikk relativt greit. Lillebror er litt mer vrang nĂ„, men det er forventet ettersom jeg pirker mer i sĂ„ret hans. Jeg bruker bĂ„de pinsett, q-tips og en engangsklut. For ikke Ă„ glemme den lille sprĂžyta med saltvann da.
Pakket godt inn i pleddet.
Stakkars liten.
Lettere Ä hÄndtere Lillebror nÄr man har et godt tak rundt Þrene.
Det har vÊrt en utfordring, men det har gÄtt pÄ et vis. Jeg tror ikke jeg er Lillebror sin favorittperson om dagen, men det kan jeg leve med. SÄ lenge han spiser, drikker og er glad og fornÞyd, er jeg ogsÄ fornÞyd. Den nye rutinen har vÊrt en pÄkjenning. Jeg mÄ planlegge dagene mine rundt han. Det er ikke sÄ lett Ä vÊre spontan. Ettersom jeg jobber mye og trener mye, er det ikke alltid jeg har overskudd. Til tross for at jeg ofte fÞler meg utslitt og tom, mÄ renserutinen allikevel gjennomfÞres. Det er ikke bare kos Ä ha dyr.
De siste gangene jeg har lekt dyrlege, har Lillebror hoppet ut av pleddet. Det er bÄde tidkrevende og frustrerende Ä pakke han inn igjen, bare for Ä oppleve at han spretter ut igjen nok engang. Det har derfor vÊrt lettere Ä bare kutte ut hele irritasjonsmomentet. Til tross for det heftige grepet rundt Þrene, har lillegutt (eller skal jeg kalle han storegutt? ) klart Ä vri seg vekk under skyllingen ved et par anledninger. Jeg antar det er ekkelt nÄr han fÄr saltvann i munnen. HÄper virkelig jeg klarer Ä bli kvitt byllen denne gangen. Jeg pirker kanskje litt i overkant mye i sÄret; dytter inn q-tips og pinsett, men jeg er sÄ redd for at det skal gro igjen mens det fremdeles er puss der. Kan bare ikke ta den sjansen.
Livet i en boble 