I dag har familien Andersen vært en tur på Ikea, et sted som for mange er ensbetydende med stress og aggresjon. Grunnet et uvanlig fint vær, og at vi kom oss av gårde ganske tidlig, var det for øvrig en særdeles smertefri tur. Man kunne tusle rundt og kose seg uten en bekymring i verden, kanskje bortsett fra det faktum at vi aldri finner rett størrelse på bestikkskuffen. Man skulle tro at vi hadde lært etter diverse bomkjøp, men neida. Atter en bestikkskuff i plast som ikke passer inn noen steder. Neste gang er det bare helt nødvendig å ta mål av den skuffen, et ordentlig et, vel og merke. Øyemål fungerer tydeligvis ikke for oss. Som relativt ny hytteeier, er det jo en god del utstyr jeg trenger, og noe jeg bare rett og slett har lyst på, uten nødvendigvis å trenge det. Da jeg hadde besøk av min gode venninne Jane, og hennes 16 år gamle datter, fant jeg ut at det var visse mangler i hytta. «Burde vi ikke ha en oppvaskbørste?» «Og hva med dorullholder og tannglass»? Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Joda, her var det ting å gjøre. Sammen med besøket mitt, flyttet jeg inn på hytta mi. Vi var samboere i 5 hele dager og en halv en. Det var sengeplass til alle, og vi hadde det veldig koselig. Jeg mener, hvem kan vel unngå å kose seg med en slik utsikt?
Solnedgang fra hytta mi på Øst-Modum
Ettersom jeg hadde en iboende redsel for at besøket mitt skulle kjede seg, hadde jeg en god del ideer om hva vi kunne fylle dagene med. Dette innebar diverse turer til Gulskogensenteret, Gulskogen Gård, Blaafarveværket og sist, men ikke minst Furumo svømmehall. Egentlig løy jeg nå. Sistnevnte var «minst», i hvert fall mye mindre enn jeg husket det, og helt klart mindre enn svømmehallen i Lillehammer. Ekstra skuffende var det også at vannet i det «kalde» bassenget faktisk var skikkelig kaldt, visstnok kaldere enn normalt i følge noen som jobbet der. Istedenfor å trimme av meg litt grillmat-fett, stappet jeg derfor i meg pølse og daffet i boblebadet, ikke samtidig da, det er ikke lov.
Blaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift ved Åmot i Modum. De brukte koboltmalm til fremstilling av koboltblått, som særlig ble benyttet i papir-, porselens-og glassindustrien. Verket er nå tilgjengelig for publikum som museum og kunstgalleri, for ikke å glemme at de huser «Barnas Gård» og masse artige butikker, hvor man lett kan ende opp med å bruke mer penger enn man hadde planlagt. Det er jo bare altfor fristende å kjøpe gammeldags godteri eller fine ting til hytta i landhandelen.
Fine påfuglen på Barnas Gård, Blaafarveværket.
Kyllinger på Barnas Gård, Blaafarveværket.
Påfuglen var veldig fin, selv om den virket noe stresset, og med fordel kunne ha holdt til i en større innhegning. Når det gjelder kyllingene, var de søte av typen åh-jeg-vil-ha-med-meg-en-hjem. En av dem så dessverre ut til å være død, noe som la en demper på humøret til samtlige. Vi sa i fra om dette i resepsjonen.
Besøket mitt foran Haugfossen, Blaafarveværket.
Noen er tøffere enn andre. Blaafarveværket.
Inne i mellom turene og aktivitetene, ble det allikevel litt tid til interiørrettet atferd. Jeg hadde, ved hjelp av pappas skumle elektriske sag, laget meg en hylle av en pall. Denne ble enda kulere, da Jane foreslo at jeg skulle lage en etasje til, hvor jeg kunne ha små kurver. Det ble mildt sagt vellykket.
Pallehylle.
Ikea-turen med opphavet i dag førte til at jeg nå er den heldige eier av en hylle til badet av typen «Hemnes». Jeg har siklet på den lenge, og nå er den endelig min og trygt plassert,» bank i bordet», på hytta mi. Jeg sier «bank i bordet» fordi jeg jo strengt tatt ikke vet om hylla holder. Dette er det første møbelet fra Ikea jeg noen gang har skrudd sammen, og jeg er jævlig stolt. Jeg fulgte for en gang skyld bruksanvisningen, og satt der blant skruer og planker med en illsint humle surrende rundt meg, mens jeg plutselig innså at føttene mine luktet tåfis. På tross av tåfis og sinte humler, fikk jeg skrudd det hele sammen, og det helt alene. Hundre voksenpoeng til meg.
Badet på hytta mi.
Synes det ble riktig så fint. Etter å ha bekjempet Ikeamonsteret, hadde jeg fremdeles mer energi, så jeg skrudde like så godt opp noen knagger i gangen. Her om dagen lagde pappa og jeg skohylle av en pall. Han brukte en annen, enda skumlere, elektrisk sag og delte pallen i to. Deretter pusset og malte jeg den og plasserte den i gangen.
Knagger og palleskohylle
Knaggene er kjøpt på Bohus. Der er det så utrolig mye fint, og tilsvarende dyrt, men disse knaggene var relativt rimelige. Da man ikke har allverdens av penger å bruke på oppussing, er det viktig å finne rimelige alternativer, noe som også gir hytta et koselig preg. Har man slitne, litt kjipe møbler, er det absolutt et alternativ å pusse og male. Eventuelt kan et fint pledd være alfa og omega om man ikke har råd til ny sofa eller til å trekke om lenestoler. I morgen skal jeg male noen strøk på et soverom. Jeg gleder meg til å se hvordan dette oppussingseventyret ender.
